Riktig God Påske!

Historielaget ønsker alle medlemmer og interesserte følgere en riktig god påske! Et godt turtips, for de som tilbringer påsken i vårt vakre Hurum, er Orografen på Ryggen (Verket). Her er det nå tilrettelagt med sittebenker og gjerde. Området er hugget og ligger solrikt til – med en fantastisk utsikt over innseilingen til Svelviksund.

En ny aktivitet i år er nemlig deltakelse i Verket og Bogen Velforening, der Historielaget ble invitert til å være med i en gruppe som har som mål å verne og bygge opp det som er igjen av forsvarsverket på Ryggen i sandtaket. Leder i Historielaget deltok i forberedende møter for å bevare den såkalte Orografen. En Orograf er en avstandsmåler som ble brukt til målangivelse av kystartilleriet. Prosjektet er nå i den fasen der oppbygging av området er under arbeid. Arvid Jensen fra Sætre er nå Historielagets representant i arbeidet med gjenreisingen av Orografen. Du kan lese mer om dette arbeidet ved å gå inn på www.verketogbogenvel.com

Protokoll fra Hurum historielags årsmøte 2017 er også publisert og kan leses i sin helhet her. Riktig god påske!

Husk Grasrotandelen!

Til alle som spiller hos Norsk Tipping!

Er du kunde hos Norsk Tipping, men ikke registrert noen grasrotmottaker kan du trykke her. Skriv inn vårt org. nummer: 977066492, og på neste side trykker du på «Tilknytt». Legg inn ditt fødselsnummer, og du får tilsendt en kode på sms som du legger inn. Du får deretter en bekreftelse på at du har knyttet Hurum Historielag til som grasrotmottaker.

Husk at grasrotgiver-bidraget ditt IKKE går utover din innsats, premie eller vinnersjanser!

Tusen takk for din støtte!

Du kan også bytte din grasrotmottaker når du måtte ønske det, og så ofte du vil. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra det tidspunktet du endrer.
Ønsker du ikke å registrere- eller endre grasrotmottakeren via nettet, kan du si fra neste gang du er i butikken (og skal kjøpe en ny kupong fra Norsk Tipping) at du vil ha den registrert på Hurum Historielag. Husk at grasrotgiver-bidraget ditt IKKE går utover din innsats, premie eller vinnersjanser!

 

Vårnytt fra Kystsamlingen

Kystsamlingens lokaler i Holmsbu (Foto: B. Heien)

 

Våren er i anmasj – og gruppen i Kystsamlingen har levert oss en liten beretning om hva de holder på med i disse dager. Det er tidvis stor aktivitet i disse flotte lokalene som innbyr til besøk. Her gjøres forberedelser til årets sjøsetting. Les mer her.

Sporing av leiekyr

Nytt fra Gårds- og slektshistorie komitéen:

Gårds- og slektshistorien for Hurum benytter seg av et nesten uoverskuelig antall forskjellige kilder. Ryggraden i prosjektet er de store og omfattende kildeseriene, som kirkebøkene, tingbøkene og pantebøkene. Men også mindre kjente kilder kan gi viktig informasjon.

Første side i den eldste kirkeboka fra 1715, med liste over trolovede i Hurum og Strømmen.

Ett av problemene vi ofte støter på under arbeidet er, at det finnes relativt lite informasjon om den eiendomsløse samfunnsklassen. Husmenn og tjenestefolk har ofte satt få spor etter seg i de skriftlige kildene. I kirkebøkene finnes riktignok også disse, men det er som regel vanskelig å vite nøyaktig hvilken husmannsplass de bodde på. Navnet på plassen er som oftest ikke nevnt. I stedet står kun navnet på gården husmannsplassen tilhørte.

Under arbeidet med gårdshistorien til prestegården Berg begynte vi å se nærmere på noen av kirkeregnskapene fra 1600-tallet. Og her viste det seg at det fantes en uutnyttet kilde til kunnskap om husmenn og strandsittere! Disse hadde nemlig ofte leiekyr fra prestegården. Leiekyr var kyr som tilhørte prestebolet, men som mindre bemidlede mennesker kunne leie for en viss årlig avgift, slik at de i det minste kunne holde seg med melk. Inntekten fra leiekyrene er sirlig innført i protokoller som strekker seg helt tilbake til 1673.

Side fra kirkeregnskapet 1686. Et stykke ned på første side begynner lista over de som har hatt leiekyr fra kirken dette året. Her finner vi bla. navn på husmenn som Simen Hofsgrinnen, Joen Ryggen og Hans Toftebraaten.

Det viste seg også at andre kirkelige dokumenter kunne inneholde et vell av personopplysninger. I kallsboka og regnskapet for det benefiserte kirkegodset har vi funnet husmannskontrakter, og i kirkeregnskapene finner vi navn på alt fra folk som har gjort snekkerarbeid på prestegården, til de som har fått betaling for skyssferd eller holdt kirken og prestegården med ved.

Hvis vi greier å tyde denne knøttlille gotiske skriften vil vi få en oversikt over samtlige husmannskontrakter som sogneprest Andreas Mørch gav på plasser under prestegården Berg på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Også om Hurums mange sogneprester ville vi gjerne skaffe flere opplysninger. Dette kunne vi finne i sognets kallsbok. Kallsboka var ei bok prestene var pålagt å føre, og var å betrakte som ei slags «kirkelig historiebok» over sognets historie. Her ble det blant annet ført inn dato for når sogneprestene tiltrådte og fradtrådte sitt embete, endel biografiske opplysninger, beretninger fra bispevisitaser, rettstvister, inngåtte husmannskontrakter, og mye annet.

Torunn Haug studerer kallsboka fra 1733.

Den 1. mars foretok vi derfor et besøk på statsarkivet på Kongsberg, hvor arkivet fra Hurum sokneprestkontor oppbevares. Her har vi avfotografert følgende kilder:

– Hurum sogns kallsbok 1733-1950

– Kirkeregnskap1673-1722

– Kirkeregnskap 1684-1723

– Kirkeregnskap 1807-1883

– Kirkeregnskap 1822-1876

– Protokoll over det benefiserte gods 1777-1798

– Protokoll over det benefiserte gods 1806-1819

– Protokoll over det benefiserte gods 1832-1838

– Diverse andre kirkelige protokoller 1876-1887

Til sammen har vi fotografert rundt 1400 boksider! Disse kildene skal vi nå gjennomgå grundig, og vi har allerede funnet mange navn som vi ikke var klar over tidligere. Vi er fornøyde med at gårds- og slektshistorien for Hurum nå, etter snart ti års arbeid, holder høy standard når det gjelder kildetilfang og kildekritikk, og ligger an å til å bli et særdeles omfattende og pålitelig bokverk i sitt slag.

Middelaldersk bryllupsbrev

I det Arnamagnæanske Institut i København oppbevares det seks middelalderbrev fra Hurum. Det eldste er fra 1317 og det yngste er datert 1482. Disse dokumentene kom sannsynligvis til Danmark allerede på 1700-tallet. Noen av dem ble kanskje sendt dit av sogneprest Andreas Mørch på begynnelsen av 1800-tallet.

Historielaget har nå bestilt og mottatt bilder av alle disse middelalderbrevene til bruk i gårds- og slektshistorien. Det synes vi er en stor begivenhet! Som en smakebit legger vi her ut et brev som ble skrevet den 9. oktober 1407 på Inglingstad. Denne dagen var to vaskeekte riddere, Agmund og Sigurd Bolt, gjester på gården i anledning bryllupet mellom Gudbrand Nikolasson og Gunhild Øysteinsdatter.

1) Brev om bryllup på Inglingstad datert 9. oktober 1407 (AM 83.19). Foto: Susanne Reitz/Arnamagnaænske Institut.

I middelalderen var ekteskapsinngåelse et privat kontraktsforhold, som sjelden ble fulgt av vielse i kirken. I denne kontrakten kan vi blant annet lese at Gunhild skulle få arve den beste senga på gården dersom Gudbrand døde før henne! Årsaken til at ridderen Agmund Bolt og broren hans Sigurd var med i bryllupet skyldtes nok at Gudbrand Nikolasson var Amunds venn. Han opptrer nemlig flere ganger som medbesegler av Agmunds brev. Agmund kom i besittelse av gården Tronstad en gang på 1390-tallet, og hadde på begynnelsen av 1400-tallet et stort jordegods i Hurum.

«Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sea æder høyræ sændæ Ammunder ok Siugurder Bærdorssynir riddaræ q. g. ok sinæ kunniktgerande at aa sunnodagen nestæ firir væterneter aa xix are rikis okkars vyrduligs herræ Eiriks med gudz nadh Noregs konungs varom mit Jnglinghstodum j Hofs sokn a Hudrimum j brydlaupe Gudbrandzs Nicolissonar ok Gunildo Øysteinsdottor ok høyrdum aa at þau giordo kaupmalæ sin j millum. sua at helfningsfelagh skal væra þæiræ millum badæ j lauso ok fostu. lifuir ok Gunildæ Gudbrandzs lifue længer þa skal hon eigæ af vskifto oll sin jgangsklæde ok einæ sængh þa betzsto till er, ok þær med skall hon eigæ en af vskifto sex auræ booll j Eikæbergi j Sondinæ sokn mædan hon lifuir en sidan falle hon after till helfnings þæiræ erfuingium. jtem lifuir Gudbrander efter Gunildo þaa skall han eigæ af vskifto efter hona allæ fyrnæmfdæ giof bæde jord ok klæde efter þy skilorde som fyr segir. ok till sannynde settom mit okkor jncigle firir þettæ bref er giort var aa degi ok are sæm fyr segir».

Til alle de menn som ser eller hører dette brev sender ridderne Agmund og Sigurd Berdorssønner Guds og sin hilsen, kunngjørende at på søndagen nest før vinternettene i det 19. regjeringsåret til vår vyrdelige herre Eirik, med Guds nåde Norges konge, var vi på Inglingstad i Hovs sogn på Hurum i bryllupet til Gudbrand Nikolasson og Gunhild Øysteinsdatter, og vi hørte på at de gjorte avtale seg i mellom på den måten, at det skal være sameie dem i mellom, både i løst og fast. Og lever Gunhild lenger enn Gudbrand, da skal hun eie uskifta alle sine gangklær og ei seng, den beste som er til. Og dessuten skal hun eie uskifta seks øresbol i Eikeberg i Sande sogn mens hun lever, som siden etter henne faller til sameie til arvingene deres. Likeledes, lever Gudbrand etter Gunhild, da skal han eie uskifta etter henne alle de førnevnte gaver, både jord og klær, etter den avtale som før er nevnt. Og til sant vitnemål satte vi våre segl på dette brev, som ble gjort på den dag og i det år som før er nevnt.

Gården Inglingstad. Tekst og foto: Håvard Kilhavn