Vårnytt fra Kystsamlingen

Kystsamlingens lokaler i Holmsbu (Foto: B. Heien)

 

Våren er i anmasj – og gruppen i Kystsamlingen har levert oss en liten beretning om hva de holder på med i disse dager. Det er tidvis stor aktivitet i disse flotte lokalene som innbyr til besøk. Her gjøres forberedelser til årets sjøsetting. Les mer her.

Sporing av leiekyr

Nytt fra Gårds- og slektshistorie komitéen:

Gårds- og slektshistorien for Hurum benytter seg av et nesten uoverskuelig antall forskjellige kilder. Ryggraden i prosjektet er de store og omfattende kildeseriene, som kirkebøkene, tingbøkene og pantebøkene. Men også mindre kjente kilder kan gi viktig informasjon.

Første side i den eldste kirkeboka fra 1715, med liste over trolovede i Hurum og Strømmen.

Ett av problemene vi ofte støter på under arbeidet er, at det finnes relativt lite informasjon om den eiendomsløse samfunnsklassen. Husmenn og tjenestefolk har ofte satt få spor etter seg i de skriftlige kildene. I kirkebøkene finnes riktignok også disse, men det er som regel vanskelig å vite nøyaktig hvilken husmannsplass de bodde på. Navnet på plassen er som oftest ikke nevnt. I stedet står kun navnet på gården husmannsplassen tilhørte.

Under arbeidet med gårdshistorien til prestegården Berg begynte vi å se nærmere på noen av kirkeregnskapene fra 1600-tallet. Og her viste det seg at det fantes en uutnyttet kilde til kunnskap om husmenn og strandsittere! Disse hadde nemlig ofte leiekyr fra prestegården. Leiekyr var kyr som tilhørte prestebolet, men som mindre bemidlede mennesker kunne leie for en viss årlig avgift, slik at de i det minste kunne holde seg med melk. Inntekten fra leiekyrene er sirlig innført i protokoller som strekker seg helt tilbake til 1673.

Side fra kirkeregnskapet 1686. Et stykke ned på første side begynner lista over de som har hatt leiekyr fra kirken dette året. Her finner vi bla. navn på husmenn som Simen Hofsgrinnen, Joen Ryggen og Hans Toftebraaten.

Det viste seg også at andre kirkelige dokumenter kunne inneholde et vell av personopplysninger. I kallsboka og regnskapet for det benefiserte kirkegodset har vi funnet husmannskontrakter, og i kirkeregnskapene finner vi navn på alt fra folk som har gjort snekkerarbeid på prestegården, til de som har fått betaling for skyssferd eller holdt kirken og prestegården med ved.

Hvis vi greier å tyde denne knøttlille gotiske skriften vil vi få en oversikt over samtlige husmannskontrakter som sogneprest Andreas Mørch gav på plasser under prestegården Berg på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Også om Hurums mange sogneprester ville vi gjerne skaffe flere opplysninger. Dette kunne vi finne i sognets kallsbok. Kallsboka var ei bok prestene var pålagt å føre, og var å betrakte som ei slags «kirkelig historiebok» over sognets historie. Her ble det blant annet ført inn dato for når sogneprestene tiltrådte og fradtrådte sitt embete, endel biografiske opplysninger, beretninger fra bispevisitaser, rettstvister, inngåtte husmannskontrakter, og mye annet.

Torunn Haug studerer kallsboka fra 1733.

Den 1. mars foretok vi derfor et besøk på statsarkivet på Kongsberg, hvor arkivet fra Hurum sokneprestkontor oppbevares. Her har vi avfotografert følgende kilder:

– Hurum sogns kallsbok 1733-1950

– Kirkeregnskap1673-1722

– Kirkeregnskap 1684-1723

– Kirkeregnskap 1807-1883

– Kirkeregnskap 1822-1876

– Protokoll over det benefiserte gods 1777-1798

– Protokoll over det benefiserte gods 1806-1819

– Protokoll over det benefiserte gods 1832-1838

– Diverse andre kirkelige protokoller 1876-1887

Til sammen har vi fotografert rundt 1400 boksider! Disse kildene skal vi nå gjennomgå grundig, og vi har allerede funnet mange navn som vi ikke var klar over tidligere. Vi er fornøyde med at gårds- og slektshistorien for Hurum nå, etter snart ti års arbeid, holder høy standard når det gjelder kildetilfang og kildekritikk, og ligger an å til å bli et særdeles omfattende og pålitelig bokverk i sitt slag.