Orografen på Verket

Orografen er vel verdt et besøk.

Orografen på Verket var tidligere en del av festningsverket til Oscarsborg Festning. Hensikten med stasjonen var å hindre at fienden unngikk Oscarsborg, og heller angrep mot Drammen. Stasjonen fikk navnet «Oscarsborg med Svelvik befestninger». I tillegg til å lede artilleriilden fra Oscarsborg, kunne det avfyres inntil 21 miner fra stasjonen. Den har uten tvil hatt sin plass i norsk krigshistorie, og på folkemunne kalles den bare «orografen».

Det er Verket og Bogen Vel i samarbeid med Hurum Historielag som har jobbet med å få gjenreist dette forsvarshistoriske anlegget som på det nærmeste var forsvunnet. Det er fjernet over 100 trær, ryddet, bygd opp benker, griller, informasjonstavler og gjestebok. Til sammen er det lagt ned over 1000 dugnadstimer for å gjøre «orografen» synlig igjen og ikke minst tilgjengelig for allmennheten.

Verdt et besøk så parker på ferjeleie og følg skilting opp til Ryggen.

På Ryggen ble det anlagt batterier med tre 15 cm Krupp skipskanoner, seks 8,4 cm Krupp feltkanoner og to 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Under første verdenskrig den 14.august 1915 passerte rutebåten «Svelvik» over minefeltet på vei til Drammen. Rett etter passering slo lynet ned i fjernkontrollen på «orografen» og den ene av bunnminene eksploderte. Mer om festningen kan du lese i Årbok for Hurum 2014 og 2000.

Hurum Historielag fra 1948 til 2018.

Den 12. mai markerer vi historielaget sine 70 år med åpen dag fra kl.12.00 – 16.00 på Bygdesamlingen på Tronstad.
Har du noen gamle gjenstander du ønsker å få vurdert alder og verdi på så ta de med, for vi får besøk av Orville Nordnes som kan fortelle deg om dette.
Smia, snekkerverkstedet og gårdsaga er også åpen for publikum.
I forbindelse med 70 års markeringen vil lokale båter fra Kystsamlingen bli utstilt på Tronstad sammen med en del maritime gjenstander og bilder.

”Ja, karer. Det er lett å starte en forening, men det er ikke alltid så lett å holde den i gang.”
Ordene falt da Hurum Historielag ble stiftet i 1948. I dag kan vi trygt si at skepsisen ble gjort til skamme.

Hurum Historielag fra 1948 til 2018

Fra venstre: Arne Hjorth, Egil Hansen, Eva Bache-Mathisen, Hans Blichfeldt, Sigmund Stokke og Arne Antonsen.

Initiativet til å danne et historielag i Hurum ble tatt av et arbeidsutvalg med målsetting å få skrevet en moderne bygdebok for Hurum. Et propagandamøte på Folkets Hus Tofte 13. februar 1948, der fler enn 100 personer møtte opp, førte til stiftelsen av Hurum Historielag under et møte på Varden på Kana den 5. mai 1948.
Det første styret besto av formann Erling Brudal, varaformann Reidar Wittussen, sekretær og kasserer Einar Koren samt styremedlemmene Trygve Liltvedt og Torgny Reinton.

I 1951 oppsto tanken om å opprette et bygdetun i Hurum. Etter flere års arbeide med ideen, vurderte man i 1968 å få kjøpt Inglingstad gård til formålet, men dette lot seg ikke gjennomføre. På årsmøtet i 1952 ble Bygdeboknemnda lagt under historielaget. I 1958 ble Sigfred L. Eier ansatt som redaktør. Bind I av Hurums Historie ble utgitt i 1963, og i 1969 kom bind II. En viktig sak under de første 25 årene var avtale med grunneier om fri adgang til gravrøysene på Rødtangen.

De første 25 årene økte medlemstallet fra 21 til 39 medlemmer. De neste 25 årene økte tallet til 312, og det ble nedlagt mer enn 5000 arbeidstimer i kulturminnevern. Den ene dyssegraven på Rødtangen, som er over 5000 år gamme, ble restaurert. Steinringene på Holtvetryggen ble avdekket og ryddet. Sandstien ble gått opp og merket.

I 1979 startet historielaget innsamling og registrering av gamle fotografier, men først i 1985 opprettet Hurum kommune Lokalhistorisk Samling (i dag Hurum Lokalhistoriske Arkiv), som står for registrering i tett samarbeid med historielaget. Samlingen omfatter i dag ca. 5500 bilder. Arkivet, som kommunens kulturetat har ansvar for, inneholder i tillegg eldre fagforeningsprotokoller, gamle dokumenter, folketellinger og avskrift av blant annet tingbøker og kirkebøker.

Årsskriftet Hudrimar så dagens lys i 1988. Første utgave markerte også lagets 40-årsjubileum. Hudrimar har vært utgitt i forbindelse med historielagets årsmøte og inneholdt informasjon om lagets aktiviteter samt artikler av historisk interesse.

Den 8. mai 1988 avduket Historielaget en bautastein ved ”Russerleiren” til minne om russiske krigsfanger holdt der under annen verdenskrig. 24. september i 1989 ble det avduket en bauta til minne om flyulykken i Hurum 20. november 1949, der 34 mennesker omkom. Av disse var 27 jødiske flyktningbarn som skulle på rekreasjonsopphold i Norge.

I 1993 ble det inngått en avtale med Jens Petter Blichfeldt på Tronstad gård om leie av deler av låven til oppbevaring av innsamlede gjenstander. Dermed ble Hurum Historielags bygdesamling opprettet. De to første årene ble det registrert 233 gjenstander, og året etter fikk man et komplett skomakerverksted. I dag teller samlingene ca. 2000 registrerte gjenstander i låvebygningen på Tronstad: en unik samling fra dagligliv, arbeid og skole som forteller om livet i Hurum gjennom tidene. I tillegg er det tatt vare på en gammel gårdskvern, gårdssag og smie. En gammel bygning fra Knivsvik vil bli flyttet til Kvernhusdalen.

Slippen i Holmsbu holder til i et båthus leid av kommunen. Etterhvert ombygd og utvidet ved hjelp av gavemidler og en enorm dugnadsinnsats. Kystsamlingen tar vare på og videreformidler historien om kystkulturen. Utstillingslokalet viser rundt 1000 gjenstander. Samlingen omfatter gammelt båtbyggerverktøy og utstyr. Gamle båtmotorer av forskjellige typer er montert på egen rampe. Videre 2 eldre motorsnekker, en seilsnekke bygget i Bogen på Verket i 1933, en eldre Holmsbu pram samt en Oselver robåt. Noen av båtene ligger på vannet og kan disponeres av medlemmer, etter avtale. Planen er også å bygge en Knivsviksnekke, en av de originale båtene som er lagd lokalt. Målet er at Slippen skal bli en levende virksomhet, kombinert verksted og museum. I forbindelse med 70års markering den 12. mai vil båter fra samlingen bli utstilt på Tronstad Gård.

Medlemstallet varierer litt fra rundt 250 til vel 500 medlemmer. Det siste tiåret har Historielaget startet opp en del populære aktiviteter for medlemmer og andre interesserte, blant annet årlige utenlandsturer med historisk innhold, guidet busstur til mål i Norge, høstmøte med foredrag, og åpne dager med omvisning på bygdesamlingen. Samlingen har også vært flittig besøkt av skoleklasser de siste årene.

Hurum Historielag overtok utgivelsen av Årbok for Hurum i 2004. Fra 1996 til 2003 ble bøkene utgitt i regi av kommunens kulturkontor. Salget bidro til finansieringen av Hurums Historie tredje bind. Årboken inneholder stoff som er mindre kjent fra forskjellige steder i bygda. Boken har de siste årene vært trykt i et opplag på 800, hvorav det årlig selges ca. 700 eksemplarer. Årboken sammen med medlemskontingenten er lagets viktigste inntektskilder.

Historielaget har en gruppe som arbeider med å transkribere de gamle kirkebøkene for publikasjon på internett. Det scannes bilder fra Hurum Lokalhistoriske Arkiv, disse er tilgjengelige på nettet. En slektsgranskergruppe er i sving. Aktivitetene pågår takket være ildsjeler som frivillig bidrar med sitt arbeid, og her er det stadig plass til flere hoder og hender.

Tredje bind av Hurums historie, som dekker tidsrommet 1900-2000, ble utgitt i 2004. Det mangler nå derfor bare en gårds- og slektshistorie for at bygdehistorien skal bli ferdig utgitt i bokform. Bøkene skal inneholde beskrivelser av gårders og husmannsplassers opprinnelse, beliggenhet og næringsgrunnlag, samt en, så langt som mulig, komplett slektsmessig framstilling av alle eiere, brukere eller beboere på stedene. Så mye som mulig av bygnings- og slektshistorien fra de eldste tettstedene i Hurum fram til 1900 skal være med. Arbeidet utføres i sin helhet på frivillig basis

Hurum Historielag er engasjert i best mulig bevaring av kunnskap om liv og livsvilkår fra bygdens tidligere dager.

Fra 1870-tallet vokste treforedlingsindustrien seg til å bli en av Norges viktigste industrigrener. Ved århundreskiftet var det flere ansatt i industri og håndverk enn jordbruk, hagebruk og skogsbruk til sammen. De fleste av de gamle fabrikkbygningene til gamle Tofte cellulosefabrikk er i dag ombygget eller revet. De gjenværende restene er desto mer verdifulle og har ikke lenger sin make ved andre industrianlegg i Hurum. Historielaget arbeider med å ivareta verdier fra Tofte og også fra Norsk Sprængstofindustri A/S, somstartet opp dynamittfabrikk på Engene i 1876 under navnet Nitroglycerin Compagniet A/S. Befolkningen i Sætre økte i takt med fabrikkens ekspansjon. Av de over 500 som bodde i Sætre i 1900 levde to tredjedeler av fabrikken. Den opprinnelige dynamittfabrikken er den eldste bevarte sprengstoffabrikken i verden. I april 2009 ble dynamittfabrikken fredet av Riksantikvaren.

Sætre gård har røtter tilbake helt til vikingtiden. Huset er et av Hurums eldste gjenværende bygg og er definert som verneverdig.

Oscarsborg med Svelvik befestninger sperret innløpene til henholdsvis Christiania og Drammen. Svelvik befestninger fikk plass på den svære morenen på Verket, nær Svelvikstrømmen og Svelvik, «Ryggen». Festningsområdet er satt i stand på dugnad og er vel verdt et besøk.

Holmsbu Billedgalleri holder til i arkitekt Bjart Mohrs museumsbygning fra 1973. Fra ca. 1911 til 1962 var det en av Skandinavias største kunstnerkolonier på denne tiden.