MILORG celler har fått informasjons-tavler

Fra cellen i vestre Askedalen i Hurum (foto: Helge Wulff-Engh)

I samarbeid med Røyken Historielag har Hurum historielag satt opp informasjons-tavler ved cellen i Vestre Askedalen (Hurum) og ved Skånevann og ved Kringlfjell/Vardåsen. De to sistnevnte ligger riktignok i Røyken, men det er Hurum historielag som har besørget oppsettet av tavlene. Cellene var også i sin tid bemannet med karer fra hele Hurumlandet (begge kommunene).

Bakgrunnen for ønsket om å sette opp informasjons-tavlene ved de gamle MILORG-cellene på Hurumlandet var at det ofte har dukker opp uriktige opplysninger om dette emnet. Historielaget har også fra tid til annen får spørsmål fra folk om dette.
Cellene ved Skånevann og Kringlefjell kan være vanskelig å finne. Det var vel også noe av grunnen til at MILORG anla de der. Dersom noen trenger nøyere beskrivelse av hvordan man finner plassene, kan historielaget være behjelpelig med info om dette.
De som søker ytterligere informasjon om disse cellenes betydning under annen verdenskrig, kan finne dette i Årbok for Hurum 2008 – i kapitlet: «Milorg-cellene i Hurum og Røyken under annen verdenskrig» av Jan Richardt.

Informasjonstavlen ved Skånevann i Røyken. Stedet kan være noe vanskelig å finne (foto: Helge Wulff-Engh)

Cella ved Kringlefjell/Vardåsen (foto: Helge Wulff-Engh)

Riktig God Påske!

Historielaget ønsker alle medlemmer og interesserte følgere en riktig god påske! Et godt turtips, for de som tilbringer påsken i vårt vakre Hurum, er Orografen på Ryggen (Verket). Her er det nå tilrettelagt med sittebenker og gjerde. Området er hugget og ligger solrikt til – med en fantastisk utsikt over innseilingen til Svelviksund.

En ny aktivitet i år er nemlig deltakelse i Verket og Bogen Velforening, der Historielaget ble invitert til å være med i en gruppe som har som mål å verne og bygge opp det som er igjen av forsvarsverket på Ryggen i sandtaket. Leder i Historielaget deltok i forberedende møter for å bevare den såkalte Orografen. En Orograf er en avstandsmåler som ble brukt til målangivelse av kystartilleriet. Prosjektet er nå i den fasen der oppbygging av området er under arbeid. Arvid Jensen fra Sætre er nå Historielagets representant i arbeidet med gjenreisingen av Orografen. Du kan lese mer om dette arbeidet ved å gå inn på www.verketogbogenvel.com

Protokoll fra Hurum historielags årsmøte 2017 er også publisert og kan leses i sin helhet her. Riktig god påske!

Husk Grasrotandelen!

Til alle som spiller hos Norsk Tipping!

Er du kunde hos Norsk Tipping, men ikke registrert noen grasrotmottaker kan du trykke her. Skriv inn vårt org. nummer: 977066492, og på neste side trykker du på «Tilknytt». Legg inn ditt fødselsnummer, og du får tilsendt en kode på sms som du legger inn. Du får deretter en bekreftelse på at du har knyttet Hurum Historielag til som grasrotmottaker.

Husk at grasrotgiver-bidraget ditt IKKE går utover din innsats, premie eller vinnersjanser!

Tusen takk for din støtte!

Du kan også bytte din grasrotmottaker når du måtte ønske det, og så ofte du vil. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra det tidspunktet du endrer.
Ønsker du ikke å registrere- eller endre grasrotmottakeren via nettet, kan du si fra neste gang du er i butikken (og skal kjøpe en ny kupong fra Norsk Tipping) at du vil ha den registrert på Hurum Historielag. Husk at grasrotgiver-bidraget ditt IKKE går utover din innsats, premie eller vinnersjanser!

 

Vårnytt fra Kystsamlingen

Kystsamlingens lokaler i Holmsbu (Foto: B. Heien)

 

Våren er i anmasj – og gruppen i Kystsamlingen har levert oss en liten beretning om hva de holder på med i disse dager. Det er tidvis stor aktivitet i disse flotte lokalene som innbyr til besøk. Her gjøres forberedelser til årets sjøsetting. Les mer her.

Sporing av leiekyr

Nytt fra Gårds- og slektshistorie komitéen:

Gårds- og slektshistorien for Hurum benytter seg av et nesten uoverskuelig antall forskjellige kilder. Ryggraden i prosjektet er de store og omfattende kildeseriene, som kirkebøkene, tingbøkene og pantebøkene. Men også mindre kjente kilder kan gi viktig informasjon.

Første side i den eldste kirkeboka fra 1715, med liste over trolovede i Hurum og Strømmen.

Ett av problemene vi ofte støter på under arbeidet er, at det finnes relativt lite informasjon om den eiendomsløse samfunnsklassen. Husmenn og tjenestefolk har ofte satt få spor etter seg i de skriftlige kildene. I kirkebøkene finnes riktignok også disse, men det er som regel vanskelig å vite nøyaktig hvilken husmannsplass de bodde på. Navnet på plassen er som oftest ikke nevnt. I stedet står kun navnet på gården husmannsplassen tilhørte.

Under arbeidet med gårdshistorien til prestegården Berg begynte vi å se nærmere på noen av kirkeregnskapene fra 1600-tallet. Og her viste det seg at det fantes en uutnyttet kilde til kunnskap om husmenn og strandsittere! Disse hadde nemlig ofte leiekyr fra prestegården. Leiekyr var kyr som tilhørte prestebolet, men som mindre bemidlede mennesker kunne leie for en viss årlig avgift, slik at de i det minste kunne holde seg med melk. Inntekten fra leiekyrene er sirlig innført i protokoller som strekker seg helt tilbake til 1673.

Side fra kirkeregnskapet 1686. Et stykke ned på første side begynner lista over de som har hatt leiekyr fra kirken dette året. Her finner vi bla. navn på husmenn som Simen Hofsgrinnen, Joen Ryggen og Hans Toftebraaten.

Det viste seg også at andre kirkelige dokumenter kunne inneholde et vell av personopplysninger. I kallsboka og regnskapet for det benefiserte kirkegodset har vi funnet husmannskontrakter, og i kirkeregnskapene finner vi navn på alt fra folk som har gjort snekkerarbeid på prestegården, til de som har fått betaling for skyssferd eller holdt kirken og prestegården med ved.

Hvis vi greier å tyde denne knøttlille gotiske skriften vil vi få en oversikt over samtlige husmannskontrakter som sogneprest Andreas Mørch gav på plasser under prestegården Berg på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Også om Hurums mange sogneprester ville vi gjerne skaffe flere opplysninger. Dette kunne vi finne i sognets kallsbok. Kallsboka var ei bok prestene var pålagt å føre, og var å betrakte som ei slags «kirkelig historiebok» over sognets historie. Her ble det blant annet ført inn dato for når sogneprestene tiltrådte og fradtrådte sitt embete, endel biografiske opplysninger, beretninger fra bispevisitaser, rettstvister, inngåtte husmannskontrakter, og mye annet.

Torunn Haug studerer kallsboka fra 1733.

Den 1. mars foretok vi derfor et besøk på statsarkivet på Kongsberg, hvor arkivet fra Hurum sokneprestkontor oppbevares. Her har vi avfotografert følgende kilder:

– Hurum sogns kallsbok 1733-1950

– Kirkeregnskap1673-1722

– Kirkeregnskap 1684-1723

– Kirkeregnskap 1807-1883

– Kirkeregnskap 1822-1876

– Protokoll over det benefiserte gods 1777-1798

– Protokoll over det benefiserte gods 1806-1819

– Protokoll over det benefiserte gods 1832-1838

– Diverse andre kirkelige protokoller 1876-1887

Til sammen har vi fotografert rundt 1400 boksider! Disse kildene skal vi nå gjennomgå grundig, og vi har allerede funnet mange navn som vi ikke var klar over tidligere. Vi er fornøyde med at gårds- og slektshistorien for Hurum nå, etter snart ti års arbeid, holder høy standard når det gjelder kildetilfang og kildekritikk, og ligger an å til å bli et særdeles omfattende og pålitelig bokverk i sitt slag.