Orografen på Verket

Orografen er vel verdt et besøk.

Orografen på Verket var tidligere en del av festningsverket til Oscarsborg Festning. Hensikten med stasjonen var å hindre at fienden unngikk Oscarsborg, og heller angrep mot Drammen. Stasjonen fikk navnet «Oscarsborg med Svelvik befestninger». I tillegg til å lede artilleriilden fra Oscarsborg, kunne det avfyres inntil 21 miner fra stasjonen. Den har uten tvil hatt sin plass i norsk krigshistorie, og på folkemunne kalles den bare «orografen».

Det er Verket og Bogen Vel i samarbeid med Hurum Historielag som har jobbet med å få gjenreist dette forsvarshistoriske anlegget som på det nærmeste var forsvunnet. Det er fjernet over 100 trær, ryddet, bygd opp benker, griller, informasjonstavler og gjestebok. Til sammen er det lagt ned over 1000 dugnadstimer for å gjøre «orografen» synlig igjen og ikke minst tilgjengelig for allmennheten.

Verdt et besøk så parker på ferjeleie og følg skilting opp til Ryggen.

På Ryggen ble det anlagt batterier med tre 15 cm Krupp skipskanoner, seks 8,4 cm Krupp feltkanoner og to 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Under første verdenskrig den 14.august 1915 passerte rutebåten «Svelvik» over minefeltet på vei til Drammen. Rett etter passering slo lynet ned i fjernkontrollen på «orografen» og den ene av bunnminene eksploderte. Mer om festningen kan du lese i Årbok for Hurum 2014 og 2000.

Historielagets tur til Sverige 2017

 

Det velkjente og høyt verdsatte radarteamet Strand/Müller tok hjertelig imot reiseklare huringer søndag morgen 17. september med kurs mot Oslofjordtunnelen. Egentlig skulle visst bussen ikke ha kunnet passere tunnelen på det aktuelle tidspunktet grunnet pålagt kjøreforbud mellom 07:00 og 09:00, men jammen feide vi igjennom, gitt. Les mer her

Tur til Gaustadtoppen

Tirsdag 20. juni 2017 kjørte Th. Liens turistbusser rundt Hurumlandet og plukker opp forventningsfulle huringer som skulle på tur til Gaustadtoppen. Sjåfør Johnny Strand fra Tofte er en hyggelig, kunnskapsrik og pratsom sjåfør som holdt oss oppdatert om områdene vi kjørte gjennom.

På vei mot Drammen fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer med heisen inne i Gaustadtoppen, så den var stengt(!). Vi fikk tilbud om en tur med Krossobanen, som går opp fjellsiden på motsatt side av Gaustadtoppen. De som ikke hadde lyst til å ta gondolbanen fikk tilbud om å tilbringe en time i Rjukan.

Kjøreruten ble da: Kongsberg – Jondalen – Tinnsjøen – Rjukan. Første strekk på beina var ved Tinnsjøen, der vi stoppet ved minneplassen for senkningen av Hydro 20. februar 1944. Her ble det servert nydelige, nysmørte bagetter (hentet på Eiker Vekst på veien) og kaffe. I Rjukan ble noen sluppet av bussen, mens resten ble kjørt til Krossobanen.

Krossobanen var fin; to gondoler (Blåbæret og Tyttebæret) gikk i skytteltrafikk opp og ned den bratte stigningen med ca. 500 høydemeter. Gondolen ble en opplevelse med fantastisk utsikt over Rjukan og dalen. Oppe ved Gvespeborg (stoppestedet) var det et nybygd anlegg med uteterrasse og restaurant med alkoholbevilgning. Terrassen med fantastisk utsikt lå i le og der var det stille, varmt og sommer. Inne i selvs stoppestedet var det et rom med gjenstander til minne om tungtvannsaksjonen. Det var også mulig å gå opp på taket og nyte utsikten.

På vei gjennom Rjukan plukket bussen opp resten av gjengen og vi fortsatte opp svingene mot Gaustadtoppen. Vi skulle til Gaustadblikk Høyfjellshotell for å spise, og veien gikk forbi nye hyttelandsbyer og leilighetsblokker. Maten på Gaustadblikk var nydelig, og ble inntatt i hyggelig selskap.

Kjøreturen videre gikk til Heddal stavkirke via Tuddal. Vi kjørte forbi Gaustadtoppen og over snaufjellet, et fantastisk fjellandskap å kjøre gjennom, med utsikt over blåne bak blåne. Et spesielt landskap. Nå kjørte vi på sideveier gjennom små bygder og dalstrøk med bondegårder, mens vi nøt turen mot Heddal stavkirke.

Vi kom frem rett før stengetid på kafè Olea hvor vi fikk kaffe og valgfri kake, 4 forskjellige typer med rause kakestykker. Dessverre stengte også Heddal stavkirke da vi kom. Men kirken er et fantastisk syn uansett. En blir litt andektig og ettertenksom, når man ser det arbeidet som er lagt ned uten tekniske hjelpemidler.

Så startet hjemturen: Notodden, Kongsberg, Hurum – en tur på ca. 2 timer. Gjennom Notodden og opp bakkene mot Meheia, så ble det bråstopp. Oppe i bakken lå et veltet vogntog tvers over veien. Tre redningsbiler var allerede på plass, men det ble lang ventetid. Etter én times venting hadde så mange biler foran oss snudd at bussen klarte å rygge inn på en sidevei og snu. Ifølge Johnny ville det ta ytterligere én time innen vogntoget var fjernet.

Vi kjørte ned mot Notodden og inn på en liten sidevei – opp mot Jondalen. Dette ble en ny opplevelse av det fantastiske man kan se utenfor alfarvei. Så kjørte vi gjennom Jondalen på nytt, til Kongsberg – med et stopp i Hokksund for å bytte sjåfør. Hjem kom vi, om noe senere enn planlagt.

Så ble denne turen kanskje ikke slik vi hadde forestilt oss. Kanskje fikk vi ikke se det vi skulle se og kanskje ikke alt gikk som planlagt. Men når sjåføren var flink, slik at turen ble behagelig og været var bra, med opphold hele tiden og maten bare kan beskrives som nydelig samt at bussen var full av hyggelige, blide og positive mennesker, da er det kjempegøy å være på tur!

Referent: Ellen Marie Litangen

MILORG-cellene

Fra cellen i vestre Askedalen i Hurum (foto: Helge Wulff-Engh)

I samarbeid med Røyken Historielag har Hurum historielag satt opp informasjons-tavler ved cellen i Vestre Askedalen (Hurum) og ved Skånevann og ved Kringlfjell/Vardåsen. De to sistnevnte ligger riktignok i Røyken, men det er Hurum historielag som har besørget oppsettet av tavlene. Cellene var også i sin tid bemannet med karer fra hele Hurumlandet (begge kommunene). Bakgrunnen for ønsket om å sette opp informasjons-tavlene ved de gamle MILORG-cellene på Hurumlandet var at det ofte har dukker opp uriktige opplysninger om dette emnet. Historielaget har også fra tid til annen får spørsmål fra folk om dette. Cellene ved Skånevann og Kringlefjell kan være vanskelig å finne. Det var vel også noe av grunnen til at MILORG anla de der. Dersom noen trenger nøyere beskrivelse av hvordan man finner plassene, kan historielaget være behjelpelig med info om dette. De som søker ytterligere informasjon om disse cellenes betydning under annen verdenskrig, kan finne dette i Årbok for Hurum 2008 – i kapitlet: «Milorg-cellene i Hurum og Røyken under annen verdenskrig» av Jan Richardt.

Informasjonstavlen ved Skånevann i Røyken. Stedet kan være noe vanskelig å finne (foto: Helge Wulff-Engh)
Cella ved Kringlefjell/Vardåsen (foto: Helge Wulff-Engh)