Tirsdag 20. juni 2017 kjørte Th. Liens turistbusser rundt Hurumlandet og plukker opp forventningsfulle huringer som skulle på tur til Gaustadtoppen. Sjåfør Johnny Strand fra Tofte er en hyggelig, kunnskapsrik og pratsom sjåfør som holdt oss oppdatert om områdene vi kjørte gjennom.
På vei mot Drammen fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer med heisen inne i Gaustadtoppen, så den var stengt(!). Vi fikk tilbud om en tur med Krossobanen, som går opp fjellsiden på motsatt side av Gaustadtoppen. De som ikke hadde lyst til å ta gondolbanen fikk tilbud om å tilbringe en time i Rjukan.
Kjøreruten ble da: Kongsberg – Jondalen – Tinnsjøen – Rjukan. Første strekk på beina var ved Tinnsjøen, der vi stoppet ved minneplassen for senkningen av Hydro 20. februar 1944. Her ble det servert nydelige, nysmørte bagetter (hentet på Eiker Vekst på veien) og kaffe. I Rjukan ble noen sluppet av bussen, mens resten ble kjørt til Krossobanen.
Krossobanen var fin; to gondoler (Blåbæret og Tyttebæret) gikk i skytteltrafikk opp og ned den bratte stigningen med ca. 500 høydemeter. Gondolen ble en opplevelse med fantastisk utsikt over Rjukan og dalen. Oppe ved Gvespeborg (stoppestedet) var det et nybygd anlegg med uteterrasse og restaurant med alkoholbevilgning. Terrassen med fantastisk utsikt lå i le og der var det stille, varmt og sommer. Inne i selvs stoppestedet var det et rom med gjenstander til minne om tungtvannsaksjonen. Det var også mulig å gå opp på taket og nyte utsikten.
På vei gjennom Rjukan plukket bussen opp resten av gjengen og vi fortsatte opp svingene mot Gaustadtoppen. Vi skulle til Gaustadblikk Høyfjellshotell for å spise, og veien gikk forbi nye hyttelandsbyer og leilighetsblokker. Maten på Gaustadblikk var nydelig, og ble inntatt i hyggelig selskap.
Kjøreturen videre gikk til Heddal stavkirke via Tuddal. Vi kjørte forbi Gaustadtoppen og over snaufjellet, et fantastisk fjellandskap å kjøre gjennom, med utsikt over blåne bak blåne. Et spesielt landskap. Nå kjørte vi på sideveier gjennom små bygder og dalstrøk med bondegårder, mens vi nøt turen mot Heddal stavkirke.
Vi kom frem rett før stengetid på kafè Olea hvor vi fikk kaffe og valgfri kake, 4 forskjellige typer med rause kakestykker. Dessverre stengte også Heddal stavkirke da vi kom. Men kirken er et fantastisk syn uansett. En blir litt andektig og ettertenksom, når man ser det arbeidet som er lagt ned uten tekniske hjelpemidler.
Så startet hjemturen: Notodden, Kongsberg, Hurum – en tur på ca. 2 timer. Gjennom Notodden og opp bakkene mot Meheia, så ble det bråstopp. Oppe i bakken lå et veltet vogntog tvers over veien. Tre redningsbiler var allerede på plass, men det ble lang ventetid. Etter én times venting hadde så mange biler foran oss snudd at bussen klarte å rygge inn på en sidevei og snu. Ifølge Johnny ville det ta ytterligere én time innen vogntoget var fjernet.
Vi kjørte ned mot Notodden og inn på en liten sidevei – opp mot Jondalen. Dette ble en ny opplevelse av det fantastiske man kan se utenfor alfarvei. Så kjørte vi gjennom Jondalen på nytt, til Kongsberg – med et stopp i Hokksund for å bytte sjåfør. Hjem kom vi, om noe senere enn planlagt.
Så ble denne turen kanskje ikke slik vi hadde forestilt oss. Kanskje fikk vi ikke se det vi skulle se og kanskje ikke alt gikk som planlagt. Men når sjåføren var flink, slik at turen ble behagelig og været var bra, med opphold hele tiden og maten bare kan beskrives som nydelig samt at bussen var full av hyggelige, blide og positive mennesker, da er det kjempegøy å være på tur!
Referent: Ellen Marie Litangen
