Rørosturen 2014

Røros-bilde

Norrønafolket det vil fare …

Men ikke nødvendigvis utomlands for enhver pris.

Etter et antall små komitemøter falt valget på Rørostraktene som attraktivt opplevelsesmål. Th. Liens bussreiser fikk frie hender, og takk for det! Trivelige Lauritz (med z) plukket oss opp etter tur på morgenkvisten mandag den 16. juni, og dermed var vi i siget. En glad liten velkommentrall fra førersetet satte tonen for turen.

Dessverre gjelder myndighetenes kjøre- og hviletidsbestemmelser også busser. Dette må nødvendigvis sette rammer for når og hvor lindringen av kaffetørst og andre behov kan finne sted. Første stopp var derfor Nebbeneset. Utsolgt på vafler og knuslete med pålegget på brødmaten, men ellers riktig så bra. Utrygt vær ute, men under transport er en regnskur av mindre betydning. Ettersom Lauritz etter sigende hadde gitt anleggsoperatør Albert Hæhre beskjed om at sprengningsarbeider på veiarbeider nord for Minnesund ikke måtte finne sted under vår fremrykning mot Elverum, gikk alt glatt som knott i ost.

Når noen hevder at Østerdalen er ensformig, sågar kjedelig, har de kanskje ikke sett godt nok etter. Det er tusen fine detaljer å betrakte i natur og spredte bebyggelser. Frodig vegetasjon og spennende små tegn på aktivitet av folk og fe. Vi rakk knapt å få med oss det grøvste før lunjspausen på Østerdalen Hotell. Godt med god mat.

Videre. Hele tiden kyndig geografisk og historisk veiledning fra førersetet. Etter diskusjon om kirken på Tolga, brakte en rask nettkonsultasjon på det rene at bygningen er åttekantet, satt opp av tømmer i 1840. Så det, så.

Etter veikrysset ved Røros med Bergstadkirken i sikte, bar det av sted østerut over fjell og vidde til reisens mål: Vauldalen (Volldalen) Hotell med grensetollstasjonen tvers over veien. Vertinnen var forhåndsvarslet om ankomsten så hun skulle rekke å sette opp håret. Det var en like fyrstelig som praktisk velkomst. Energibunten Jorid snakker timen på tre kvarter, sprudlende og velorganisert, og hadde listen klar over hvilket rom med nøkkel i døren som sto klart for den enkelte gjest. Klar melding: finn dere til rette i innlosjeringen, så kommer jeg på besøk og sjekker om det er noe dere mangler. Snart mat.

Dag 1. Tradisjonsmat fra Brekken: kjøtt rull, grovpølse, flesk og kjøttrullsupppe, og russedessert. Laget og servert i overensstemmelse med distriktets historiske matkultur. Danselåter fremført av Grenselaget i peisestua. Kaffe og attåt.

Tidlig purring til deilig frokost før rask avgang i bussen og halvannen times frakt gjennom fjellandskapet til Femundsjøen. Regn, kraftig vind og fem-seks varmegrader, hvis de kan kalles varme. Nåde den som hadde planlagt bagasjen uten ull både her og der. Båten var kald, men med varm kaffe og nystekte vafler. Dagen før var været for dårlig til at praktskipet M/S Fæmund II kunne følge den fastsatte rutetabellen, men måtte droppe utsatte landingsplasser, men denne dagen hadde elementene roet seg noe. Fra brygga ved Femundshytten stiger terrenget hundre meter opp til bygningene. Firehjuling med larveføtter og tilhenger for frakt av passasjerer som har lagt all klatring bak seg sto i beredskap til å befordre folk med stigningsvegring.

På Femundshytta sto vertsfolket Milda og Klas Femundshytten sammen med svigersønn og daglig leder Tommy Berndtsson og hans skjønne ledsager Lill Morønning. På den luftige (les trekkfulle) låven fortalte Tommy om livet på Femunden og de forholdene som danner rammen for tilværelsen i villmarken. Hva beboerne har og hadde av materielle goder og hva de klarer seg uten. Status: de har skyhøye utfordringer og inderlig sjelefred. Husfolket deler husvære, men har hver sitt kjøkken. Enkel veiforbindelse og elektrisitet.

Så klatret man etter Tommy i steinrøysa og så hvor kobberverkets smeltevirksomhet hadde funnet sted, og videre til det stedet hvor de utallige ungene som holdt til der under driftstiden ca. 90 år fra 1743 hadde laget sitt eget lekesamfunn hvor de møysommelig hadde konstruert en hel liten by av små steinheller – komplett med kirke og kirkegård.

Klas viste rariteter fra sin lille samling av håndlagde støvler med tresåler, fangstfeller og mye annet merkelig laget av det som var for hånden. Intet brukbart forble uutnyttet.

Lunsjen ble servert i sauefjøset. Spekemat fra fat og skjørost dekket av deilig rømme i skål. Kanskje med ørlite sukker på. Hjemmebrygget øl. Hjemmebakte wienerbrød til kaffen. Ikke fullt så kaldt der. Mer orientering av Tommy. Spille fint kunne han også, til allsang fra lokalt og innholdsrikt sanghefte.

Engasjerende turopplegg med mye å lære. Blant annet verdien av varme klær til bistert vær.

Tilleggsinfo: Tommy har ellers kjørt tømmer Drevsjø/Lier/Tofte i åtte år.

En representant for reisefølget tilbrakte dagen med et besøk til Tynset, og sparte seg således for en del hutring til vanns så vel som til lands.

Dag 2: Ingen skuffelser i matveien her heller. Hjemmelaget tomatsuppe, stekt sik filet fra Femund, hjemmelaget karamellpudding. Narve Fredheim underholdt oss andre kvelden i peisestua med musikk og stand-up vitser. Trivelig fyr og fin musiker. Hadde kjørt bil i to timer fra Drevsjø for å spille for oss.

Ikke fullt så tidlig på’n for avreise til Bergstaden. Pensjonert lærer Anders Sakrisvold fulgte med oss på hele bussturen og guidet i minste detalj og med enorm lokalkunnskap via Brekken om nordsiden av Aursundsjøen ned til Glåmos forbi Glåmas utløp. Videre til Johan Falkbergets domene Ratvolden, hvor han fikk førsteklasses assistanse av den ene av to fastboende. Ussel adkomstvei (forbi prakthytten til Trygve Lie) men vel verd plunderet når du først var der. Midt i en hel eng full av ballblom ligger journalisten og forfatteren Falkbergets beskjedne tilholdssted på Gården og i Skrivarstuggu. Der var det nok kaldt, der.

Etter informasjon i bøtter og spann var det nesten godt å hvile ørene og varme skrotten litt til lunsjen i Kaffestuggu, som er det eldste spisestedet på Røros. Midtveis opp Kjerkgata fra bussholdeplassen. På kafeen dukket ny aktør opp til neste guiderunde. Med bravur entret Knut med etternavn Brandstorp inn på scenen. Multikunstner, politiker, skuespiller og mye, mye mere. I utgangspunktet østlending, men med etter hvert omtrent uendelig virkefelt. Ut i den Gamle Bergstad.

Det ble informert om gruvedrift og lokasjoner, bygninger, husfarger, hustruens plass i gruvesamfunnet, nødvendigheten av å sikre matauk i og utenfor bergstadsområdet, sosiale lag i det gamle samfunnet, helseforhold, levevilkår for de dårligst privilegierte gruppene i ørsmå hjem i Sleggveien, og religiøse aspekter. Og Røros kirke med sin spesielle stil. Exit Knut.

Litt frikvarter til koselige småbutikker i gatene før retur til Jorids rike.

Der var hester og vogner stilt opp med skinnfell til knevarme. Innover i marka gikk ferden til Volldalskoia, som er en møysommelig konstruert og bygget tømmerlavvo på steinmurer, med forgang og stor gildesal hvor digre bålgruer under høye ljorer holdt varmen i hus. Jorid og husbond Ole Peder Svendsen med resten av staben, Gunilla, Ann-Sofi og Bjørg Ingrunn hadde tilberedt et tradisjonelt herremåltid for anledningen, fra fjellets eget spiskammer.

Dag 3 bød derfor på fjellfisk klemme, reinsdyrskav i fløtesaus, blåbær og krekling suppe med egglikørkrem. Kaffe fra svartkjele. Attåt. Odd Sundt var gedigen trubadur i Volldalskoja. En førsteklasses musiker. Og jamen hadde de sanghefte der også. Regnfull retur under skinnfellen.

På gjensyn sier Jorid Skott Svendsen, under den gemenslige avskjeden torsdag morgen.

Så går ferden hjemover, vi har bare igjen å titte innom Alvdalssenteret, Aukrusts rike. Der får vi omvisning med glimt fra Kjell Aukrusts liv og virke. Demonstrasjon av sjokolademaskinen. Kortfilm. Framifrå guider, hvorav den ene tok med vår utsendte medarbeider til legesenteret for å demonstrere kvalitetsnivået på det lokale helsetilbudet. Representanten sluttet seg til reisefølget via Atna til lunsjen i Rondane, Peer Gynts rike. På vei til lunsjen rakk vi å kikke på gruveområdet i Folldal før turistveien over vidda. Stor bevertning fra buffet på Spitsbergseter.

Ned til Ringebu fra fjellet, dramatiske skyformasjoner og regnbyger nedover til Mjøsa. Videre til kaffepause på Lygnaseter (kjøre- og hviletidsbestemmelsene) før restetappen fra Gran sørover til Hovedstaden, der temperaturen seg oppover mot sommertøyvær. 22 grader i Nordbytunnelen. Spor etter regnskurer på Måna.

Bildene fra turen

Takk-for-turen-trall fra førersetet. Kaotisk avstigning på Sætre.

Turstatus: Kaldt? Ja. Ustabilt vær? Jada. Men likevel superheldige med været? Jajamen. Vi må ha vært veldig snille, alle sammen, nå igjen. Åsså så MORRO! Noe blir alltid gjenglemt på bussen. Denne gangen var det en tursekk, som ble lykkelig gjenforent med sin eier.

Jenny Stokke