Tur til Praha 2014

«Alle Byers Mor» – ifølge Jahn Otto Johansen.

Rett eller ikke rett i denne påstanden, Praha er en helt spesiell by, geografisk og historisk, det skal han ha.

Turid og Bjarte, som var «førstereisgutter» med Hurum Historielag og ikke kjente Hurum, plukket oss opp litt her og litt der rundt halvøya, og inn i bussen tumlet gjengen i frydefullt reisehumør og stappfulle av forventninger. Vi skulle ha vært femti allemannalle, men et par måtte dessverre stå over grunnet sykdom. Det er nesten hjerteløst å fortelle dem om alt det herlige de gikk glipp av.

Første stopp på turen: ombordkjøring i DFDS Pearl Seways fra Oslo til København. Utdeling av soveplasser. Innvendige lugarer er ingen luksus, men det er rent og pent, og frisklufttilførsel og temperatur upåklagelig. Er du trøtt nok, så sover du som regel. Fantastisk utsikt til Hurum fra dekk og panoramavinduer etter utseilingen fra Vippetangen. Deilig buffetmat, åpen taxfree og en angstfordriver i trivelig selskap, smakelig frokost – hva mer kan du ønske?

Og så var vi i Danmark, men ikke lenge. Ut av Køben og sydover til Gedser i friskt trav. Ny ferge til Rostock. Utmerket butikk om bord, men ikke taxfree. Dyr kafeteria på mellomdekket og billig all inclusive restaurant med buffet på toppdekket. Noe for enhver smak hvis man var våken og oppdaget alle mulighetene. Lite å beundre utenbords på overfarten, men ingen dødpunkter av den grunn. Vi får tiden til å gå.

Kart over planlagt reiserute ble selvsagt formidlet til deltakerne før hver ny etappe. Luksus.

Ut på motorveien gjennom dyrket mark så langt øyet kunne se. Enorme områder med mais, raps og solsikker. Små jakttårn på hver minste åkerflekk vitnet om store forekomster av hjortedyr og villsvin. Vindmølleparker her og der. Transport av tårndeler og lange slep med rotorvinger vitnet om at flere vindbårne kraftkilder var under utvikling. Kjernekraftverk med enorme fordelingsnett.

Uforglemmelig vakker transportetappe.

Ankomst Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany, som betyr: sump- eller flodskogbeboer) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen. En førsteklasses guide geleidet oss rundt i Zwingergarten og informerte om billedgallerier, porselenssamling, teknisk museum og annet severdig som kom i vår vei. Etter omvisningen ble vi sluppet løs for individuelle aktiviteter. Utmerket vannhull med spennende utsikt i den italienske restauranten ved Elbens bredder, hvor vi etter hvert ble plukket opp og manntallet sjekket.

Frauenkirche

Frauenkirche

Semper Oper

Semper Oper

Videre til Ibis Hotell Dresden. Sen ankomst til greit hotell med brukbare senger. Utmerket middag med tomatsuppe, skikkelig deilig kjøtt og dessert. Minus: kun én av fire heiser fungerte. Sånt generer tilløp til amper stemning. Da vi beklaget til der Ober at vi ble ekstra sene til middag fordi bare den ene heisen fungerte, kommenterte han at det spilte ingen rolle, han hadde god tid. Frokost med grønnkokte egg og lettkokt bacon. Var det der vi fikk livstruende rundstykker som kunne benyttes som puck?

Relativt kort transportetappe med kryssing av grense til Tsjekkia. Bratt nedstigning til bråvakkert dalføre med popler langs elvebredden og de merkeligste små hus med fulldyrkede hageflekker og blomsterflor overalt. Slott hengende utenpå fjellknaus. Dam og kraftproduksjon. Nærmere Praha videre landskap med dyrket mark. Atomkraftverk. Så ned mot Moldavia og eventyrbyen. Køkjøring i rushtrafikk inn til Praha. +/– 25 varmegrader og sol.

Endestasjon Vaclav-plassen bevoktet av St. Vàclav høyt til hest med hevet lanse. Hotell Ramada Prague City Center. Minimal resepsjon med smilende concierger. Todelt heisprogram med direkte heis til frontbygget Aida og heisbytte til de to andre fløyene. Innmari’ fine værelser med konkurransedyktige senger, WI-FI, komfortable baderom og velfylt bar. Kveldens middag var ingen stor höjdare, kanskje fordi vi er overlag bortskjemte i matveien. Schnitzelen var ikke helt ideell for gamle tenner, potetene kunne smakt bedre, og desserten var mer spennende enn fristende. God, men med en gele-topp som appellerte til fantasien.

Havrevelling i frokostbuffeten. Mye fin frukt, men tidvis slitne tomater og slangeagurkskiver. Fremdeles grønnkokte egg og bløtkokt bacon. Men mye annet godt i buffeten. Rask ryddehjelp som holdt bordene framkommelige.

Ut på tur, aldri sur. Ålangtifra. Sightseeing først med buss, og videre programmert for fire timers spasertur. En tapper og dyktig guide loset oss fram på hele utflukten med skjerf på pekestokk som samlingspunkt. De færreste fikk med seg all informasjonen, men sånt kan man lese seg til. Det viktigste er å ha en lokalkjent leder i bresjen.

Hvordan entreprenører som levde uten maskinassistanse for hundrevis av år siden kunne klare å fremstille digre byggverk på utrolige steder og med fullendt utsmykning i hver minste detalj, er komplett ubegripelig for den tilfeldige tilskuer.

Hrad-komplekset i all sin vakre og storslåtte prakt. St. Vituskatedralen der gammel og nyere del har varierende stilarter. Billedkunst og monumenter i ufattelige mengder. Og en og annen snackbar for å holde de vandrende ved godt mot i all den overveldende mengden av inntrykk. Nedstigning via vei eller trapper? Vi er ikke pyser, så vi satset på den korteste og raskeste muligheten ned til Lillesiden.

St. Vitus katedralen

St. Vitus katedralen

De mange velkonstruerte trappene ble forsert i mønsterverdig orden, med unntak av fire matvrak som ikke kunne motstå fristelsen til å nyte hver sin varme kanelsnurr fra en snarbaker midtveis i nedstigningen. Gruppedisiplinen hadde sine vaklende øyeblikk.

Trappene til Lillesiden

Trappene til Lillesiden

Lillesiden er en eventyrlig liten bydel med trange gater og smug, små idylliske bolighus og imponerende adelspalasser. Videre over Karlsbroen med boder og krims og krams til Gamlebyen.

Krutt-tårnet, som ikke er gammelt, bare ser sånn ut, er et blikkfang over hele byen. Derfra kommer man inn i en vrimmel av gamle gater og finner fram til den gamle rådhusplassen hvor tette stimer av mennesker møter opp en gang hver hele time for å oppleve det helt spesielle klokkespillet og beundre det astronomiske ur. Spennende småbutikker og spisesteder overalt. Videre gjennom den gamle Nybyen i retning Nasjonalmuseet og Sentralstasjonen gjennom tett befolkete gater.

Utleie-Segways i hopetall raget over menneskemylderet i trafikkbildet.

Det er alt mulig godt å si om Ramada, men noen gourmet cuisine har de ikke. Forrett skinkeskiver, rikelig. Hovedrett kylling fylt med grønnkål, også rikelig, men litt nedtur. Dessert et kjempestykke med deilig mørk sjokoladekake, som stort sett gikk halvspist tilbake til kjøkkenet.

Folklorekvelden derimot var en kulinarisk så vel som musikalsk og kulturell perle. Bjarte tok oss ut av byen langs elven til et merkelig kråkeslott med diverse saler, loft og teltkonstruksjoner i alle høyder. Gildesal med benkeplass til minst to hundre besøkende, hvor vi delte opplevelser sammen med asiater, kanadiere og en melert samling fra hvorsomhelst. Tøff musikk og dans – også med innslag fra våre utvalgte representanter, og fantastisk mat. Potetsuppe, en trekjøttsgryte som også inneholdt grønnsaker og brunede/mosete poteter, råkostsalat og brød. Turens beste Apfelstrudel. Inkludert valgfritt drikke.

Vinslottet Mělník Castle.

Mělník Castle

Mělník Castle

Bussen ble nektet innfart til slottsområdet, så vi tok bena fatt opp bakken til den vide handleplassen og videre opp til borggården. Ny utmerket engelsktalende guide som geleidet oss opp trapper og trapper og atter trapper til boligværelsene oppunder taket. Praktfull utsikt over landskapet. Middelalderske levesett nedfelt i inventar, klesdrakter, sko, våpen, rustningsutstyr, jakttrofeer inklusive et digert villsvinhode, og ikke minst skulpturer og malerier i ufattelige mengder og til uante verdier. Så forbi en diger festsal dekket til bryllup med trapettertrapp til vinkjelleren i tre underjordiske hvelv fylt med digre tønner og produksjonsutstyr for slottets vin og benkeplasser for tilreisende prøvesmakere. Fem forskjellige avmålte prøvesmak av produktene, rød, rosé og hvit. Ingen av dem importeres til Norge. Det er da heller ikke noe uoverkommelig savn. Nederst i de digre tønnene var montert en liten glugge på størrelse med en katteluke. Når karene skulle renses mellom hver ny produksjon, ble småbarn sendt inn med tau rundt anklene for å skure. Det ble banket i veggene utenfra og innenfra for å holde kontroll med graden av dunstpåvirkning. Når renholdsbetjenten sluttet å svare på banking, ble stakkaren slept ut etter bena og gjenopplivet. På spørsmål om alle overlevde og om noen senere utviklet alkoholisme, var svaret henholdsvis ja og nei.

Handledag, gruppen i fri flyt i byen. Varme bankkort.

Kveldsjazzcruise. Og så kom regnet. Men det gjorde ikke noe særlig, for Bjarte kjørte og hentet, og vi satt trygt og godt i båten og hørte tradjazz med en liten gruppe musikere og en virkelig bra sangerinne som serverte de fleste svisker i et levelig lydnivå. Det manglet bare «UpThe Lazy River». Maten om bord var virkelig overraskende smakelig. Sprø vårruller, perfekt laks og (selvfølgelig) Apfelstrudel. Drikke ble sponset. En bedagelig aften. I mørket ble det, trass i effektiv flombelysning, begrenset utsyn over byen, derfor hadde en kreativ turdeltaker i stedet valgt flodtur i dagslys for å oppleve mer langs elvebreddene.

Siden det fantes kun to stoler i hotellets knøttlille resepsjon, var man forvist til å ta i bruk stolene i fortausrestaurantene utenfor. Greit nok, men det førte til ustanselig drikkepress, siden det ikke ble godtatt å snylte på eiernes gjestfrihet. Bestill noe, eller opphold deg et annet sted! Ja, så bestiller man noe, da. I stigende humørkurve og økende støynivå. Feriemodus, here we go! Fikk vi shoppet? Jo’a. Noe ble det alltids. Fra Debenhams og Marks & Spencer og C & A, men også fra lokale tilbud i lampebutikker, sko/veskebutikker, raritetsbutikker og eksklusive designsalonger.

Det regnet da vi forlot Praha tidlig morgen med kurs for Berlin. Like fascinerende å se landskapet i motsatt retning langs elven mot den seige stigningen over grensen til Tyskland. Lunsj på travel truckstopp. Lang ferd gjennom Berlins forsteder inn mot sentrum. Velvillige Bjarte bød på en konsentrert rundreise i byen, med kommentarer av Turid som trosset forbudet mot å gå lokale guider i næringen. Spennende og meget informativt. Brandenburger Tor, Muren, Unter den Linden, Holocaust-plassen, demonstrasjonstog med minst 750 deltakere, kors på hvit plakat, ballonger, grønne plakater. Livets rett for alle, også det ufødte barn. Imponerende politioppbud langs ruten. Til og med en spesialinnsatsgruppe med full antiterrorutrustning. I juni måned i Gamlebyen Oslo ventet vi på bøndenes grønne demonstrasjonstog for bedre levevilkår. I Berlin ventet vi på grønt tog for livets rett i det store og hele tatt.

Brandenburger tor

Brandenburger tor

Gangavstand til koselige Der Alte Fritz som bød på bra øl, kraftig suppe, kjøtt som smeltet på tungen og den obligatoriske Apfelstrudel med litt is og krem. Virkelig godt. Femti personer servert av en enkelt munnrapp og supereffektiv Ober med glimt i øyet og raske vendinger. Gode senger og grei frokost i rommelig sal på Ibis Mitte Berlin. Opp ved hanegal. Vår første frokost med bløtkokte egg og tilnærmet stekt bacon. Spennende brødutvalg.

Utsikt til TV-tårnet ble visket ut av morgentåke, som fulgte oss et lite stykke ut av Berlin.

Til eseldriverens gremmelse støtte vi på midlertidig stenging av das Autobahn med dårlig skiltet omkjøring. Bjartes nedtur – vår opptur fordi vi fikk se landskap og dorf’er som vi ellers aldri ville kommet i nærheten av. Furuskoger og noen mørke, tette urskoger hvor Gretel und Hansel engang sikkert rømte fra den skumle heksen.

Støttet av Historielagets sanghefte gjallet et lykkelig blandet kor gjennom ekvipasjen. Vi ble også minnet om Smetanas praktfulle musikkverk som beskriver Moldavias løp mot, gjennom og forbi Praha.

Ubetydelig forsinket sveivet vi gjennom Kiel og inn foran fergen uten problemer og i fint vær.

Milevis å gå med bagasje på slep gjennom piren og inn i skipet. De innvendige lugarene er langt trivelige enn de vi hadde på utfarten, men mange valgte likevel å legge til noen hundrelapper for oppgradering til utsiktsvindu for innseilingen forbi Tofte og inn Oslofjorden.

Tid til å beundre utseilingen fra Kiel før den rikholdige buffeten. Flott men støyende show og dansegala om bord. Stappfull overfart. Frokostbuffet som et overflødighetshorn. Her manglet intet. Stiv kuling og orkanbyger i kastene gjør liten forskjell om bord i Color Magic. Motvinden lot seg bare merke med ørlite stamping i den krappe sjøen og et kvarters forsinkelse ved innseilingen til Oslo. Ikke fullt så lang spasertur ned til bussen ved ilandstigning, men desto tyngre på grunn av solid proviantering i taxfree slappen.

Og så startet takketalene og nedtellingen. Først forsvant to turkamerater i Oslo og én litt lenger ute.

Deretter letnet bussen ettersom folket fra Sætre, Storsand, Filtvet, Rødsåsen, Tofte, Holmsbu og Kana steg av med alle sine pakkenelliker. Nest sist Klokkarstua. Aller sist den heldige bufaste i Rørvik som slapp å tinge skyss fordi bussen likevel tok den veien i retning Arendal.

Det var en utomordentlig veladministrert, kunnskapsberikende og tvers igjennom trivelig tur. Er vi fornøyde? JAAA! Ønsker vi oss flere turer? JAAA!

Hva kunne vi ønske oss? En sender med høretelefonløsning som kan formidle visdomsordene fra guide bakover i rekkene ved hjelp av individuelle øreplugger. Noe å nevne for julenissen?

Jenny Stokke