Tur til Bilbao, Andorra og Provence 2016

16. september
Det ble en tidlig morgen for reiseglade medlemmer av Hurum Historielag. Bussen startet hentingen av passasjerer på Klokkerstua kl. 05.40. På henteplassene rundt omkring sto forventningsfulle og trette passasjerer som raskt og effektivt ble forlyttet til Gardemoen. Reiseleder Ann May Elstad traff oss på flyplassen og delte ut billetter.

Etter innsjekking og nitidig sikkerhetskontroll ble det tid til å hvile, spise eller annet. British Airways serverte lunsj på flyet til London og til vår overraskelse var det valgfri drikke til lunsjen, noe som inkluderte gratis vin! På Heathrow ble det busstur fra terminal 5 til 3, etterfungt av ny sikkerhetskontroll, grundig denne gangen også. Ny flytur til Bilbao, der de tydeligvis stolte på at London hadde sjekket sikkerheten godt nok. Dessverre manglet én av oss en koffert ved ankomsten.

NH Dues to, hotellet vi skulle bo på, lå sentralt i byen og var pusset opp i moderne stil med pene rom og gode senger. Middagen var av varierende kvalitet – noen smaker er veldig uvant for oss nordmenn. Spisesalen hadde en fantastisk akustikk – etterhvert nådde lydnivået uante høyder.

Utsikt over litt av Bilbao med Guggenheim-museet (Foto: K. Gransæther)

Utsikt over litt av Bilbao med Guggenheim-museet (Foto: K. Gransæther)

17. september
Denne dagen regnet det i Bilbao; bygeregn med alt fra småregn til styrtbyger. Vi startet dagen med en busstur til et utsiktspunkt hvor vi kunne skue utover hele Bilbao. Et flott syn! Vår guide på turen het Jakob Aasheim og hadde norsk far og svensk mor. Han snakket «svorsk» – noe vi alle forsto. Han var kunnskapsrik og flink til å fortelle. Når mikrofoner virket og guiden snakket tydelig, fikk alle med seg Bilbaos historie.

Tilbake i byen stoppet vi ved Guggenheim-museet og fikk en utvendig omvisning med mange opplysninger om bygget og skulpturene utenfor. Blomsterskulpturen «Poppy» av Jeff Koons var fantastisk. Bussturen fortsatte så til gamlebyen, som ble grunnlagt på 1300-tallet. Dagens bygninger var fra 17- til 1800-tallet – med mye spennende arkitektur. Turen ble avsluttet på det game torget, der Jakob tok farvel. Der fant de fleste  et sted å hvile trette føtter – samt anledning til å slukke tørsten med forskjellige lokale produkter. «Sakkoli», en lokal hvitvin som Jacob anbefalte – var meget god. Resten av dagen hadde vi ikke noe felles opplegg – utover middag på hotellet.

18. september
Denne dagen hadde vi ikke noe fastlagt program, men de fleste av oss ønsket å se utstillingene på Guggenheim-museet. Det hører med når man er i Bilbao. Reiseleder samlet flokken og vi spaserte til museet. Alle måtte ta med pass, da de over 65 år fikk billettrabatt. Etter sigende holdt det ikke med grått hår – alder måtte dokumenteres. Så det var en nedtur at ingen forlangte å se passet…

Resten av dagen var også til egen disposisjon. Det ble turer på byen der noen ønsket å handle, mens andre ville besøke det fantastiske maritime museet i byen. Dette var ikke så lett, da det er søndags-stengt i Spania(!). Noen av spisestedene holdt stengt også midt på dagen. Det var imidlertid en fotball-kamp på San Mamès, og noen dro dit for å se kampen. Andre valgte å se den på TV. Om kvelden ble den savnede kofferten levert eier, til stor jubel fra oss alle.

19. september

Landbruksområde i Nord Spania (Foto: K. Gransæther)

Landbruksområde i Nord Spania (Foto: K. Gransæther)

Her startet vår lange bussreise. Bussen gikk fra hotellet kl. 09.00, og vi var raskt på plass. Etter litt sondering gikk det opp for oss at bussen ikke hadde fot støtter. Det heller ikke var WC om bord. Vi satt imidlertid kurs for Pamplona med et kort «teknisk stopp».

I Pamplona stoppet vi like ved gamlebyen, der gikk vi inn til Rådhuset. Der fikk vi utdelt kart, før vi ble sluppet løs et par timers tid. Vi spredte oss rundt. Det var mye å se – bl. a. gaten for de berømte okseløpene – og en veldig vakker katedral. Og det ble også tid til lunsj.

Veien til Jaca var lang. Det var meningen at vi skulle stoppe å se den vakre, kunstige innsjøen, som er laget ved å demme opp elven Aragón. Denne fikk vi bare et kort glimt av da det var veldig lav vannføring. Pussig var det å se ruiner av hus, som vanligvis ligger under vann. Jaca var forøvrig en fin liten by med et stort citadelle fra 1700-tallet. I vollgraven rundt gikk det mange hjort. Det ble en sen middag, og antagelig gikk de fleste til sengs rett etter.

20. september
Dagen startet med bursdags sang i foajeen for Britt Bjørnstad som fylte 75 år. Det ble  i den anledning litt sjampanjefrokost før vi startet turen gjennom Pyreneene til Andorra.

Turen var fantastisk, de høyeste toppene i Pyreneene er over 3000 meter. Vi så fjell hvor toppene var dekket av skyer og fantastiske, variererte fjellformasjoner. Bussen rute var på det høyeste punktet over 1407 m.o.h. Vi kjørte ned i små daler og på enkelte bakketopper lå det små, gamle landsbyer. Noen av disse var åpenbart forlatte. Bare steinvegger, viste at det hadde vært bebyggelse her. Veiene var smale og svingete, og ved uoversiktlige kurver tutet sjåføren – for å varsle at bussen kom.

Fra veien gjennom Pyreneene (Foto: K. Gransæther)

Fra veien gjennom Pyreneene (Foto: K. Gransæther)

En strekning var helt spesiell; vi kjørte gjennom et smalt juv med høye, bratte vegger. Veien gikk nederst i juvet, så vi så kun en smal stripe himmel over oss. Et par ganger kjørte på steder hvor det viste seg at bussen var for stor (!). Vi måtte da snu – og ta en annen vei. Vi stoppet for å spise lunsj i en liten landsby hvor noen spisesteder plutselig fikk veldig stor omsetning. Der vi satt, utbrøt kelneren i forbifarten: «The Kitchen Will kill Me!» Turen fortsatte over fjell og gjennom små daler mot Andorra. Og nå vet vi alle forskjellen på «teknisk stopp» og «teknisk stopp for menn». Det var mange som savnet WC på bussen!

Middagen på hotellet i Andorra var bestilt til kl. 19.00, men ble utsatt til kl. 21.00 – slik at vi skulle få tid til å handle. Alle var veldig spent på stedet, som er et lite fyrstedømme, beliggende ca 1000 m.o.h. Vi kjørte inn i en smal dal, og byen så ut til å vokse inn over dalen. Først kom vi til områder med boligblokker fra 50-60 tallet, men etter hvert ble bygningene mer og mer moderne. Etter å ha kjørt rundt en stund parkerte sjåføren bussen og gikk til hotellet. Der fikk han med seg en hotellansatt som loset oss siste vein helt fram. Vi var veldig glade for at middagen var utsatt, og noen fikk tid til å handle.

Ved middagen ble det mer feiring av 75-årsdagen til Britt. Ragnhild Berg hadde skrevet dikt og gjengen hadde ordnet med felles gave. Britt fikk penger med streng beskjed om at de skulle brukes til å kjøpe noe til seg selv – som minne fra turen. Britt takket og fortalte historien om hvordan hun traff Bent og havnet på Bjørnstad gård på Hurum. Sene middager = tidlig til sengs.

21. september
Fra Andorra kjørte vi nedover og inn i Frankriket. Vi var fremdeles i Pyreneene, men landskapet var her mer åpent. Etter grensepasseringen var det kun språket på butikk-skiltene som røpet at vi nå var i et annet land. Det var også litt forskjeller på arkitektur og valg av bygningsmaterialer, færre steinhus og mer betong. For å komme ut av Pyreneene fikk vi en lang nedoverstrekning på 13 km med flott vei og fantastisk utsikt. En opplevelse. Lunsj-stoppen ble foretatt i en koselig liten by ved navn Perpignan, der vi som vanlig valgte gamlebyen. Det ble også tid til en handletur og å se seg litt rundt.

Pyreneene på fransk side (Foto: K. Gransæther)

Pyreneene på fransk side (Foto: K. Gransæther)

Ny lang busstur ventet. Vi var fremdeles 30 mil unna Aix-en-Provence. På veien skulle vi innom Pond du Gard. På grunn av tidspress dukket det opp spørsmål om å droppe stedet, men heldigvis ville flertallet at vi skulle stoppe der. Det ble dagens høydepunkt. Vi beundret en ca. 2000 år gammel akvedukt som fremdelses står som et minnesmerke over en oldtidens ingeniørkunst. Bussen kjørte så videre med middagssultne passasjerer. Det ble avklart at middagen kl. 20.30 antagelig ville bli forskjøvet. Alle synes det var greit å spise med én gang vi kom til hotellet, for så å få rommene etterpå. Det viste seg å være en god beslutning. Da klokken var 20.35 var vi, ifølge GPS’n bare 5 minutter unna hotellet. Med litt feilkjøring på bekmørke veier ankom vi hotellet kl. 21.20. Alle var enige om at dette var hysterisk morsomt og bare til å le av!

Akvedukten ved Pont de Gard, bygget for ca 2000 år siden (Foto: K. Gransæther)

Akvedukten ved Pont de Gard, bygget for ca 2000 år siden (Foto: K. Gransæther)

22. september – Aix-en-Provence
Etter en sen frokost, kjørte bussen oss inn til sentrum og stanset ved Turistinformasjonen. Flaks gjorde at vi plutselig befant oss midt i et stort marked som avholdes tirsdag, torsdag og lørdag. Der kunne man kjøpe: klær, hatter, tilbehør, keramikk, duker, mat etc. – nær sagt alt. Det var flere hundre gatemeter med varer. Prisene sank proporsjonalt med avstanden til Turistinformasjonen. Gamlebyen var i nærheten – og vi strømmet nysgjerrige inn. Byen var så stor at man mistet fort hverandre.

Vi møttes igjen kl. 14.00 for en etappe, nå til Marseille. Der skulle vi ha en guidet tur med bussen i byen. Det kan ikke ha vært lett å kjøre en så diger buss i de smale gatene. Hovedgatene var utelukket, da den var for høy for tunellene. Guiden fortalte at Marseille var en håpløs by å kjøre i. Alle «kjører som de vil – og parkerer hvor de vil». Det hadde vi allerede opplevd, bussen kunne ikke svinge inn en gate fordi en bil var parkert på et hjørne. Den engelsktalende guiden fortalte oss Marseilles historie. Det er en svært gammel havneby. Vi kjørte langs den gamle havnen og Middelhavet. Her var åpne strender og svabergsområder hvor folk badet og koste seg i det fine været. Vi kjørte opp på en høyde til den fantastiske Basilique Notre-Dame de la Gard. Katedralen var fantastisk, både utvendig og innvendig. Det var utsikt over hele byen som strakte seg ut mellom fjellene.

Kjøreturen tilbake til hotellet gikk greit. Denne gangen fant sjåføren frem med en gang. Etter middag samlet vi oss ved svømmebassenget, for å nyte en fin sensommerkveld. Det ble allsang, solosang, vitser og dikt – en kjempefin avslutningskveld!!

23. september
Turen gikk fra Aix-en-Provence til Nice, hvorfra vi skulle fly hjem. På bussen samlet vi inn penger til sjåføren. Han håndhilste på hver og én oss som stod igjen, da all bagasje var ute. På vei inn i bussen fikk han plastposen med de innsamlede pengene. Da kom han ut igjen, med et strålende smil, og takket ennå en gang. Han skulle tilbake til Bilbao, og ryktene sa at han denne gangen kun skulle kjøre motorveier. Flyturen hjem gikk som den skulle – litt uvant å skulle ta buss fra flyet til terminalen. Men pytt sann – buss var vi vant til nå!

Og nå passer den gamle skolestilavslutningen: Alle synes de hadde hatt en fin tur!!

Referent: Ellen Marie Litangen