Norsk Sprængsofindustri A/S startet opp dynamittfabrikk på Engene i 1876 under navnet Nitroglycerin Compagniet A/S. Befolkningen i Sætre økte i takt med fabrikkens ekspansjon. Av de over 500 som bodde i Sætre i 1900 levde to tredjedeler av fabrikken.
Et kjennetegn ved dynamittfabrikken var manuell produksjon, og ubehaget samt helsefaren ved den stadige nærkontakten med farlige kjemikalier og gasser. Fremtredende reaksjoner var sterk hodepine og kvalme, som gikk over etter hvert. Den første tiden stanset man produksjonen om sommeren, og det hendte da at noen av arbeiderne la dynamitt under svettereimen på hatten, for å unngå å få hodepine da arbeidet startet opp igjen. Men også misfarget hår og tap av tenner var vanlig.
En brann i fabrikken medførte i 1919 en eksplosjon der åtte arbeidere omkom og flere ble hardt såret. Det har også vært flere eksplosjonsulykker ved fabrikken. I 1934 eksploderte en blandemaskin for dynamitt, og fire mennesker omkom, og i 1940 omkom åtte mennesker da en dynamittpresse eksploderte. Seks av de åtte var relativt unge jenter, alle lot seg ikke identifisere, og de ble derfor lagt i en felles grav på Kongsdelene kirkegård.
Den opprinnelige dynamittfabrikken er den eldste bevarte sprengstoffabrikken i verden. I april 2009 ble dynamittfabrikken fredet av Riksantikvaren. I 1983 ble Engene sprengstoffhistoriske industrimuseum etablert av Dyno industrier (daværende eier) i bygningene på Engene. Der vises en komplett produksjonslinje. Museet er midlertidig stengt for besøkende da bygningen – i følge eierne, Orica Norway AS for tiden er i en dårlig forfatning.