Spennende Holland denne gang. Amsterdam med mye, mye mer, vel tatt vare på av Lien-personell med årelangt og inngående kjennskap til land og severdigheter. Bussen med Lauritz og Wolfgang plukket etter avtale opp reiseklare og feststemte deltakere fra Hurum vest, rundt Hurum syd og til slutt Hurum øst. 49 personer kom frem fra hytter og hus.
Etter sluttopptelling og allemannalle på plass med setebelter, ønsket Lauritz velkommen om bord med sin signaturtrudelutt, og så var ferden i gang. Sist ankomne deltaker møtte opp ved Kielfergen og gikk dermed glipp av denne tradisjonelle standardprosedyren.
Staselig buss, med soltak og bekvemme stoler. Hvis man noen gang skulle få fremmet et forslag til bussprodusenten, måtte det være å utvikle et toalett med nok plass til voksne mennesker, og det hadde også vært greit med en trådløs mikrofon for almen anvendelse med minimal korridortrafikk bakover i kjøretøyet.
Hjortnes kai, Color Line. Det flytende hotellet med destinasjon Kiel inneholder det meste for de fleste og noe for enhver smak. Utsikten over utseilingen fra dekk femten er alltid en fryd for øyet, men siden vi var booket inn for lunsjbuffet umiddelbart etter avgang, måtte Oslofjorden nytes fra vindusrekka i Grand Buffet. Etter et velsmakende måltid spredte folket seg til ulike aktiviteter, med tyngdepunkt på shopping i handlegate eller Tax-free.
Båten var nok ikke helt full, for det var mulig å finne roen i en sittegruppe, med eller uten musikk, gjerne med en liten drink. Show for den som liker underholdning, plenty å se på for den som bare er fornøyd med å betrakte livet og menneskene som flyter forbi. Rolig sjøvær og ingen rulling. Så bra som det kan bli.
27. september. Ilandstigning og ny opptelling. Klar for første sats i allsangen Reisesang til Holland, produsert og ledet av Lauritz.
Vognførers pålagte bestemmelser i henhold til kjøre- og hviletider førte oss til lunsjpause forbi Bremen ved Wildeshausen West, og ettermiddagens beinstrekk i Struik, Holland.
Ferden på Autobahn A1 gjennom Tyskland er full av vakre inntrykk. Fyldig og interessant informasjon fra reiseleder, sammen med mer allsang og muntre innslag, holdt folket våkne og på alerten. To strekninger med veiarbeid og tidvise rushkøer forlenget reisetiden vesentlig på motorveien så vel som på veien fra Osnabrück til Voorschoten nær Den Haag, så reisefølget var godt mette på veitransport da bussen svingte inn mellom de to gylne (vel, ikke helt gylne) steinløvene ved innkjøringen til Hotel de Gouden Leeuw, van der Valk, klokken 20:37. Et veddemål om stipulert ankomst endte relativt uavgjort, men vinner satset på 20:40 mot tapers 20:45 da 175 kilometer gjensto.
For en garvet turbussturist var hotellet en åpenbaring. Nydelige rom med alt tilbehør noen kan ønske seg. Fri Wifi, rikelig med ladekontakter og rommelige senger. En del værelser sportet badekar. Hårføner var en selvfølge, og det vanket endog fri små pakninger med sjampo, sysaker, skopuss, dusjhetter og mere til.
Enda større ble gleden over buffeten som ventet oss. Ikke noe forsinket ventemat med snerk og skorper der i gården, nei. Innholdsrikt, friskt og ferskt, varmt og kaldt, frukt og salater, fisk og kjøtt. Et utvalg desserter. To glass drikke til maten. Luksus. Ren luksus. Oppmerksom betjening. Brukte tallerkener forsvant kjapt. Halvtomme fat ble erstattet med fulle anretninger. Alt servert i veldekorerte og rommelige saler.
Heis og gangbro førte fra hovedbygningen til en tre-etasjers hotellavdeling. Skikkelig parkering for bussen utenfor.
Interesserte med værelse mot gaten fikk gratis informasjon om kunsten å legge halmtak, ettersom det forsinkede SPA-bygget vis à vis krydde av taktekkere som jobbet med flere stadier i lukking av toppen på konstruksjonen. Vi vet en del om hvordan mønet formes nå, kom ikke her!
Dag tre. Fint, varmt vær. Allsidig og grunnleggende frokost, og på plass i bussen klokken 09:00. Vi får faktisk kreditt for å være flinke med å passe klokken, det skal vi være stolte av. Ny sats i Reisesangen, og ut mot havet, nærmere bestemt Scheveningen. Den lange strandlinjen yrer av liv, såsom surfere, solbadere og båtfolk. Mennesker i arbeid og i fritidsaktiviteter.
Fredspalasset i Den Haag er et overveldende og nøye bevoktet byggverk bak porter i gedigne parkomgivelser. Fotografering av palasset er greit, men den som drister seg til å knipse svartkledde dresspersoner som kommer ut av mørke limousiner, vil få kameraet inndratt for sletting av uønsket billedmateriale.
Videre ble busslasten loset inn i en gate hvor vi spaserte et kvartal bort til en helt anonym bygning. Lite ante vi hva som ventet oss bak den uanselige døren. Panorama Mesdag må ses for å bli trodd. Innenfor døren ble vi ønsket velkommen av en blond og meget tydelig engelsktalende vertinne. Plasskrevende vesker måtte deponeres – som på Blaafarveværket. Videre passerte vi gjennom et par mindre saler med veggene fylt av ruvende malerier med hav, himmel, stormer og skip, dramatikk i en kysthverdag. Innerst på grunnplanet klatret en mørk og bratt vindeltrapp opp til et stort, sirkelrundt platå, og, under over alle under, hele Scheveningen slik det så ut for hundre år siden, omslutter tilskueren i form av et rundmaleri. 120 meter langt, 14 meter høyt, ca. 40 meter i omkrets. Bildet omringer en sanddyne strødd med forskjellige strandfunn. Mesdag hentet konseptet fra andre lignende malerier i Belgia. Delene av bildet ble malt for hundre år siden av malerens kone og elever etter en rekke skisser og fotografier og senere montert sammen i panoramatårnet. Et norsktalende lydbånd kommenterte detaljene i prosessen og motivene. Video ble vist i et filmlokale.
Et impulsivt forslag til storslagent rundmaleri av Holmsbu, montert i høydetårn på parkeringsløkka ved låven på Holm, ble lagt på is.
Neste severdighet på programmet var miniatyrbyen Madurodam. Som Legoland, men et Holland i lilleputtformat med naturtro byer, parker, kanaler, travle havner, industrianlegg og rekreasjonsområder. Myriader av besøkende, men plass til alle og bra lunsjtilbud. En del veps, innpåslitne og lekkersultne men ikke aggressive.
Videre gjennom tulipanland og idylliske små og store gårdsbruk. En del kolonihager innimellom. Neste mål er Zaanse Schans med spasertur langs gammel trehusbebyggelse, vindmøller og håndverkeraktiviteter ved elven Zaan. Mye fint å få kjøpt. God genever, som er den hollandske utgaven av gin, laget av rug, mais og bygg med smak av einerbær og koreander. Mer veps. Litt vind og utrygt for regn, men været holdt seg måtelig behagelig.
Litt køkjøring tilbake til van der Valk for eventuelt besøk i butikken og senere nok en herlig buffet.
Lunsjtid
Dag fire står Amsterdam for tur.Tidlig opp. Ny sats av Reisesang. Gate opp og gate ned før vi bledroppet ved sentralbaneområdet og tok bena fatt via Damrak i retningDamplassen, der vi valgte alternative veier videre. Noen gjorde segkjent rundt monumentet, mens en gruppe fant veien til Prinsengracht,der Anne Frank lå i dekning inntil hun ble angitt og sendt tilBergen-Belsen konsentrasjonsleir i 1945. Dessverre var ventetiden ikø for adkomst til skjulestedet hele en og en halv time (like lenge som for å slippe inn i Notre Dame katedralen i Paris), så gruppenmåtte ta til takke med å vite hvor tragedien under jødeforfølgelsenfant sted.
Været var fremdeles ustabilt, men bra, og holdt stand for samling/manntall på Damplassen og spaserturen over til spøkelsesaktige Rokin, der en kanalbåt ventet. Først da kom det en kort regnskur.
Kanaltrafikken er rimelig tett, men en trivelig skipper loset oss gjennom labyrinten av vannveier under hengepiler, forbi sluser og porter, palasser og søkkeferdige teglsteinsbygg til diamantfabrikken. En høyrøstet og relativt uleselig representant på svengelsk med hollandsk aksent fulgte oss opp trapper og rundt i interessante lokaler over to etasjer. I et trangt konferanserom demonstrerte hun en rekke produkter. Vakre, dyrebare gjenstander. Ingen var i kjøpehumør, så det ble dårlig med handel.
Lykkelig gjensyn med Lauritz og karjolen på plassen utenfor. Trivelig kjøretur gjennom gater, forbi utallige smådiker og kanaler og gjennom alléer med platan og andre uvante tresorter, forbi «apenes skrekk» og seder, store rhododendronkratt og veltrimmede parkanlegg. Regn ved ankomst.
Kanskje en liten aperitiff før den herlige buffeten der alt finnes og ingenting mangler.
Vi pynter oss litt for anledningen. Og hva gjør man hvis ideelt antrekk ikke for tiden finnes i garderoben? Ett alternativ er å pakke med Hurumbunaden og svart dress med tversover, så er festantrekket på plass. Og gjerne en Setesdalskofte?
Dag fem. Opp og ut etter en makelig og solid frokost. Delft er en perle, og folket hadde sett fram til omvisningen i porselensproduksjonen. Buss-stopp i vannkanten langs en vakker kanal kranset med hengepiler og lange teglstensbygninger. Delft Pottery Delftse Pauw. Oppover flere bratte trapper med stødige rekkverk førte først til et demorom hvor en lavmælt og sjarmerende herre synliggjorde med to beger og en støpeform hvordan en liten vase kan bli til. Mannen var et unikum, med et språk som omfattet en salig blanding av svorsk, engelsk, muligens tysk og i hvert fall hollandsk. Alle forsto budskapet, og han var bare helt urfornøyelig.
Neste nivå var dekorasjonsprosessen, presentert i et lyst rom med fire-fem tegnere som via maler overførte mønster til objekt og forklarte hvordan fargene kan endre seg ved ulik brenningstemperatur. Også her var omviseren lettfattelig på engelsk, og uhyre informativ. En stillferdig tegner spurte hvor vi kom fra, og ble synlig interessert og fornøyd over at vi kjente godt til Blaafarveværket og metodene der, samt forbindelsen via kobolt til Delft.
Et velutstyrt show/salgsrom fristet aldeles over evne.
Markedsplassen i Delft er stor og full av boder, souvenirbutikker og spisesteder. Folksomt. Den nye og den gamle kirken står nær plassen og begge er vel verd et besøk. I den nye kirkens souveniravdeling solgte de kunstbøker, for eksempel om van Gogh, femti kroner billigere enn ute på torget. En sidegate førte til det fargerike blomstertorget og små designerbutikker av alle slag.
Etter lunsj og handlemulighet i Delft, entret vi bussen med kurs for Rotterdam, den største havnebyen i Europa. Overveldende.
Den norske sjømannskirken ligger ved en vidstrakt park med velstelte blomsterrabatter (mye rød begonia) og enorme trær. Spesielt interessant var Tyrkerhassel, ifølge en meget pålitelig kilde i slekt med vår norske hassel, men i treformat. Eksemplarer finnes i Botanisk Hage i Oslo og på Ås. Bygningen har et sterkt norrønt preg, og er koselig innredet. Kirkerommet er staselig dekorert og viser apostler i store glassmalerier. En konsert ved to bufaste studenter, Julie på strengelek og Andreas på Bandoneon, et gammelt trekkspill fra Argentina, ble fulgt av en inngående orientering om sjømannskirkens gjerning og dens rolle i samfunnet tidligere og nå. Rikelig med gode vafler og kaffe ble servert i kombinert kafésal, bibliotek og en handelsdisk med Joikakaker, fiskeboller, suppeposer og geitost.
Tilbake til den gyldne løven for enda en fyrstelig buffet, men vi var nok i grådigste laget, for vi rakk faktisk å tømme enkelte fat før ny forsyning var helt serveringsklar.
Det var nesten med beklagelse vi nøt en siste kveld i den elegante spisesalen med den blide betjeningen, den trivelige baren med den sprudlende bartenderen som bedyret at han kom til å savne oss, og de velutstyrte og innbydende hotellrommene. All ære være.
Dag seks var avreisedag fra Holland. Siden vi som kjent er flinke til å passe tiden, kom vi oss av sted til avtalt tid fra Voorschoten med kurs nordover forbi Amsterdam. Nest siste sats av Reisesangen.
Alida Hoeve appellerte nok til kjøpelysten i bussen. Oster og ostehøvler skiftet eier, sterkt stimulert av dagens omviser. O hillemænd, det var gutten sin som kunne selge! Mye snacksy kunne han by på også.
Treskoproduksjon og salg fulgte. En lang, slank, engelskspråklig hollender skravlet seg gjennom en lynrask demoproduksjon av en tresko ved hjelp av en vidundermaskin som kopierte fasongen fra hardplastmal. En utstilling viste varierende utgaver av fiskersko, landbrukssko, damesko, finsko og rettogslett standardtype. Bruksområder ble beskrevet og prototyper forklart. Tresko på glatt snøføre? Ikke noe problem. De kladder.
En del Euro skiftet eier i den butikken.
Fiskerlandsbyen Volendam er enestående, ingen tvil om det, vokst fram på en langstrakt strandlinje. Spasertur fra bussen langs teglstenshus i rekke og rad med små og velfylte hageflekker foran. Blomster du kjenner og planter du aldri har sett. Sjømatrestaurant med ekte fish’nchips i glassmonteret sammen med kongereker, hummer og blekksprut. Rader av salgsboder og butikker med enormt sortiment. Håndverk, husflid, ost, tresko, bakervarer, tekstiler og fashion. Travle bufaste og besøkende overalt. Sykkelutleie, båtutflukter. Det gode liv. Sjelefred. Et herlig sted for en lunsj. Små lynraske bevingede ryddemannskaper fjerner matbiter nesten før du er ferdig med dem. Et par timer var satt av til måltid og shopping av klær, håndarbeid og souvenirer. Byen er tett befolket, rost for spesiell gjestfrihet og verdenskjent som et unikt stykke Holland.
Den tre mil lange Zuidersee-demningen ble bygget i 1932 for å skille ut Zuidersee, «Sørsjøen», opprinnelig en innsjø som havet i 1287 brøt seg inn i og som ble en bukt av Nordsjøen. Den er over 5000 km² stor, men bare litt over 3 meter dyp. Sjøen som ble liggende innenfor demningen kalles Ijsselmeer. Demningen er sterkt trafikkert på brede firebaners veinett, og midt på ligger en parkeringsplass med utsiktstårn. Det ble bevilget en liten stopp ved utsiktstårnet.
Via to slusekompleks, i Nord-Holland og i Friesland, slippes vann ut i Vadehavet ved lavvann. Videre står innsjøen for en del av tilførselen av ferskvann for områdene rundt den og brukes også som drikkevann.
Vi passerte Groningen og grenseovergangen ved Nieweschans med innlagt pause. Omsider i Tyskland. Et par timers økt, og vi var i Bremen.
Nemlig Hotel Landgut Horn i Bremen. Hvem i all verden kunne drømme om at det var mulig å få to SÅ gode hotelltilbud på en og samme gruppereise? Nydelig sted i fredelig gate og plass til karjolen i gården. Innbydende resepsjon og solrike uteområder med plenty bord-/stolplasser på terrasser og i park. Vennlig og lys spisesal. Stilige værelser med alt et hjerte kan begjære pluss velfylt minibar og gratis mineralvannflaske på bordet. Flere av rommene våre lå i samme korridor og tillot sosial omgang via åpne dører mellom gjestene. Bare utsøkt.
Middag. Kremet grønnsaksuppe, kunne minne litt om den spanske gazpacho minus tomat. Deilig, varm. Mør svinestek med bønner og poteter. Dessert: is anrettet på en madrass av rips og solbær.
Første september, ny måned og dag 7. Avreise mot Kiel, sol og 13 grader. Allemannalle om bord i full buss med godt humør og allsang. Lauritz er forsanger og foredrar siste sats av Reisesangen. Tansportetappe direkte til Kiel fra Bremen, ca. 20 mil fine veier. Servering av kaffe og salg av diverse alternative drikkevarer på bussen ved effektiv reiseleder. Planlagt pausestopp ble vedtatt byttet ut med shoppingspree på Citty i Kiel, et innholdsrikt og velregulert kjøpesenter med bra bussparkering. Det gikk med noen Euro der også.
Innsjekking på Color Fantasy ved ett-tiden. Terminalkontoret ordnet opp i feil ved lugarfordeling. Maraton i full gang for å sikre seg bord i Observation Lounge på dekk 15. Tidlig og velsmakende aftensbuffet med utmerket service av muntre servitører. Så bra som det kan bli. Aktivitetsalternativer for disponibel kveldstid: sjekk TV2s reklamesnutter for Kielfergen. Rolig natt på sjøen.
Viktig tips til distré reisende. Når du har nådd toppen av en lang rulletrapp med koffert på slep og full kø bak deg: IKKE BLI STÅENDE PÅ TOPPEN AV LØYPA!
Allemannalle passerte slusene og kom raskt på plass i karjolen med kurs hematt, med unntak av en enkelt Oslo-boer.
Takkfornå-trudelutt. Enkelte innlegg om turens fortreffelighet og mannskapets uforlignelighet. Skryt i bøtter og spann. Vel fortjent.
Vi reiser ikke som enkeltpersoner på turene våre. Vi reiser som en tett familie med navnet Hurum Historielag.
To deltakeres fødselsdager var blitt behørig markert underveis.
Er vi klare for neste tur? JAAAAA