Slektsgranskning

Innføring i slektsgransking

Slektsforskning er en av verdens mest utbredde interesseområder. Kort sagt går slektsforskning ut på å kartlegge personer som tilhører en bestemt slekt. Det mest alminnelige er å føre sin egen slekt bakover så langt som mulig eller så langt en har interesse av.
Mens man tidligere ofte måtte besøke Biblioteket, Riksarkivet eller et av Statsarkivene og lete seg gjennom bygdebøker, kirkebøker eller mikrofoto av bøkene for å finne sine aner, så kan man i dag finne de samme opplysninger i sin egen stue gjennom internett. Denne artikkelen er ment som en innføring for nybegynnere.

Slik ser startsiden ut på www.digitalarkivet.no, Norges i særklasse viktigste og største slektskilde-nettside. Om du ikke har benyttet denne sidens tjenester tidligere, må du opprette en bruker. Klikk først på «Logg inn» og fyll inn info, dersom du HAR en bruker. Er du ny, ser du i svak, grå skrift – oppe i høyre hjørne – at det står «Opprett konto» (se illustrasjonen under).

Her fyller du inn epost, navn og lager et passord. En liten «pusleoppgave» vil bare bekrefte at du er et menneske (og ikke noen hacker-robot). Løs oppgaven – og du vil motta en e-post. Denne eposten ser slik ut:

Her klikker du på adresselinken (i blå tekst og understreket) og du ser over registreringen – og eventuelt retter, dersom noe ble feil. Her kan du også registrere telefonnummer etc.

Vel ferdig med registreringen, går du øverst i venstre hjørne – og velger «Våre tjenester» og «Digitalarkivet». Da kommer du omsider til startsiden – som ser slik ut:

Slik ser startsiden ut på www.digitalarkivet.no, Norges i særklasse viktigste og største slektskilde-nettside.

Fremgangsmåte og eksempel
Hvis man kjenner navn og bosted for en av sine nærmeste forfedre eller -mødre som levde i år 1910, kan man fylle ut f.eks. navn direkte i søkefeltet, eller man trykke på «Finn kilde» og velge Folketellinger under Kategori. Velg deretter «Folketellingen 1910» og under Geografi velger du landsdel, fylke og kommune. Legg merke til at det er flere valgmuligheter for fornavn, etternavn, sted, osv. og at skrivemåtene var flere. Folketellingene gir opplysning om fødselsår, fødested og familie, noe som bidrar til identifikasjon.

Her, som i tidligere folketellinger og kirkebøker, må man være på vakt mot navnelikhet. Å søke på for eksempel Kari Olsdatter omkring 1750 vil gi utrolig mange treff. I slike tilfeller er kirkebøkenes opplysninger om faddere viktige. De var ofte slektninger eller naboer. Det var skikk etter særskilte, uskrevne regler å oppkalle barna etter besteforeldre, avdøde ektefeller eller avdøde søsken. De samme navnene går derfor ofte igjen i slekta og bygda.

Når man har funnet et sannsynlig riktig navn ved 1910-tellingen, så er kirkebøkene (eller bygdebøkene) det neste stedet å lete. Kirkebøkene vil kunne gi opplysninger som bedre identifiserer riktig person, bl.a. navn på fedre ved giftemål eller faddere ved dåpen samt utfyllende info om foreldrene. Nær alle norske kirkebøker er skannet og/eller skrevet av, og igjen går vi til Digitalarkivet og til «Finn kilde» midt i bildet. Deretter: Velg kirkebøker i midten + velg alle, velg aktuell tidsperiode til venstre og velg fylke/prestegjeld på høyre side. Klikk «søk» oppe til høyre.

De nyeste kirkebøkene føres både som ministerialbøker (av presten) og klokkerbøker, og er delt i rubrikker for fødte/døpte, konfirmerte (obligatorisk fra 1736), trolovede/ektevidde og døde/begavede. Enkelte kirkebøker har egne rubrikker for «uægte barn» (udenom ægteskap). Når man kommer lengre tilbake i tid er alt ført under ett. Vær oppmerksom på at de fleste bøkene ikke er transkribert, men avfotografert/scannet. Når man kommer tilbake til 16- og 1700-tallet er prestens håndskrift gotisk og den er mange ganger langt fra vakker og leselig. De eldste kirkebøkene er fra 1600-tallet, mens de fleste sogn fikk kirkebøker fra senest noe etter 1700. Vær oppmerksom på at en del norske kirkebøker er gått tapt ved brann.

Har man funnet navnene på et ektepar ved 1910-tellingen, så er gjerne neste trinn å finne giftemålet i kirkebøkene. Deretter er det relativt enkelt å finne det første barnet i rubrikkene for døpte (fra tre måneder til 1-2 år etter giftemålet var «normal» tid). Så kan man gå videre generasjon for generasjon bakover: giftemål og dåp, giftemål og dåp – gjerne med hjelp av folketellingene. Husk å ta kopi av alle relevante opplysninger eller skriv ned referanse til kilder!

På Digitalarkivet ligger også en god del kirkebøker som er skrevet av og derav er søkbare (se under, samt søke forklaringer over).

Folketellingene (FT) for 1900, 1891, 1865 og 1801 er viktige hjelpemidler. Vær klar over at ved FT 1801 oppføres ikke husmannsplasser og husmennene med familie føres i stedet under den gården de hørte til. FT 1801 kan også være svært omtrentlig når det gjelder alder. Merk at ved FT 1801 og 1865 er alderen ett år for mye; en 30-åring blir oppført med alder 31 år (han eller hun går i sitt 31. år). 

Vær oppmerksom på at navn, fødselsdato, etc. må skrives slik de er oppført ved tellingen. Hvis det for eksempel søkes på Kristian og det ved folketellingen er innført Christian, vil man ikke få resultat. Det blir å forsøke flere alternativer. Ved søk i folketellingene kan det være lurt å søke på de første bokstavene i navnet etterfulgt av tegnet *, (eller stjerne som vi sier på norsk). For eksempel Jo* vil få med variantene Joen, John, Jon, Johan, Johannes, etc.

Navn i kirkebøkene kan være forskjellig fra daglig tale. Der presten skrev Johan kunne det bli til Jon på bygda og i skiftedokumenter (Per/Peder, Laurits/Lars, osv). Prester, klokkere og andre skrev navn forskjellig. Samme prest kunne skrive navnet på en person ulikt samme året i kirkeboka. Mange prester fordansket navn, Kari ble til Karen, osv. I forbundstiden med Sverige ble tilsvarende Ole til Olle, osv. En prest hadde gjerne flere kirker å betjene. Navn på dåpsbarn og ektefolk ble notert på en papirlapp for senere innføring i kirkeboka. Forsvant lappen, var presten avhengig av hukommelsen og det hendte at Karen ble til Maren, eller at innføringen ble uteglemt helt og derav ikke vil være å finne.

I tidligere tider hadde de fleste varianter av tre navn; fornavn, farsnavn (patronymikon) og stedsnavn. Stedsnavnet var den garden man bodde på. Skiftet man gard, så endres også ofte det tredje navnet. Det kan bli komplisert for husmenn med mange plass-skifter. Familysearch bruker fornavn og farsnavn, mens kirkebøkene bruker alle navnene eller bare fornavn og stedsnavn. Tilbake i tid (før 1750) oppgis ofte bare barnet og farens navn ved dåpen. Morens navn er da utelatt.

Kan man finne opplysninger av nyere dato i arkivene / Digitalarkivet?
Man får ikke tilgang på de nyeste opplysningene uten videre. Dette av personvernhensyn. I arkivene gjelder følgende regler for sperrefrister:

  • 60 års frist er hovedregelen.
  • 80 års frist kan være taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselarkiver og helsearkiver, og i kommunale folketellinger.
  • 100 års frist ved adopsjon og i barnevernsaker; dessuten i statlige folketellinger.

Kirkebøker på internett
På grunn av personvern gjelder følgende regler (pr 2020):

  • Fødte og døpte er tilgjengelig til og med 1929
  • Konfirmerte tilgjengelig til og med 1934
  • Viede, forlovelser og lysinger: ingen sperrefrist (men lister publisert fra høsten 2016 og videre har 60 års klausul)
  • Døde, begravde og dødfødte: 80 års klausul når dødsårsak er med, ellers ingen sperring
  • Inn- og utflyttede: ingen sperring
  • Inn- og utmeldte av statskirken: 60 års klausul
  • Liste over dissentere: 60 års klausul

Annet:
Digitalarkivet har også databaser skrevet av og sendt inn av enkeltpersoner / slektshistorielag som har syste-matisert slektsgranskingen innen en kommune eller en navngitt slekt (se søkedetaljer over). – Du finner også på Digitalarkivet en god spørsmålsspalte hvor du gratis kan legge inn spørsmål om slektsnøtter du lurer på (Søk på Debattforum på siden over). – Prøv deg ellers frem på Digitalarkivet, det er masse søkemuligheter der😊

Andre kilder

Tilbud fra Nasjonalbiblioteket
På nettstedet www.nb.no kan du se alt Nasjonalbiblioteket har digitalisert.
Her kan du praktisk talt se og søke i alle bøkene som er utgitt før år 2000. Alle norske aviser som er utgitt før 1925 kan du lese hjemme på din egen datamaskin. Nyere aviser kan du lese på datamaskin på alle norske bibliotek, og i noen tilfelle hos Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Apper
Også apper på mobiltelefonen kan være nyttig for slektsgranskere, f.eks.:

  • Gotisk håndskrift. Veldig fin for å trene eller lese gotiske bokstaver. Finnes og på Internett.
  • Digitalarkivet. Fin for raske oppslag i Folketellingen 1910 o.l.
  • Gravminner / SDgravm; her kan du søke i Slekt og Datas gravminnebase for hele Norge.