”Ja, karer. Det er lett å starte en forening, men det er ikke alltid så lett å holde den i gang.”
Ordene falt da Hurum Historielag ble stiftet i 1948. I dag kan vi trygt si at skepsisen ble gjort til skamme.
Hurum Historielag fra 1948 til 2015
Initiativet til å danne et historielag i Hurum ble tatt av arbeidsutvalget som var satt ned for å få utgitt en moderne bygdebok for Hurum. De arrangerte et stort propagandamøte på Folkets Hus på Tofte 13. februar 1948, der det møtte over hundre personer. Dette førte til at Hurum Historielag ble stiftet på et møte på Varden på Kana 5. mai 1948. Under møtet reiste en av bygdas menn seg og sa: ”Ja, karer. Det er lett å starte en forening, men det er ikke alltid så lett å holde den i gang.” I dag kan vi trygt si at disse ordene ble gjort til skamme.
Det første styret besto av formann Erling Brudal, varaformann Reidar Wittussen, sekretær og kasserer Einar Koren samt styremedlemmene Trygve Liltvedt og Torgny Reinton.
I 1951 begynte laget å arbeide med tanken om å opprette et bygdetun i Hurum. Tanken holdt seg levende i mange år. I 1968 var man nær ved å få kjøpt Inglingstad gård til formålet, men av forskjellige årsaker lot ikke dette seg gjøre. På årsmøtet i 1952 ble Bygdeboknemnda lagt under historielaget. Det viste seg å være vanskelig å finne redaktør, og først i 1958 ble Sigfred L. Eier ansatt. Bind I av Hurums Historie ble utgitt i 1963, og i 1969 kom bind II. Av andre viktige saker de første 25 årene var at historielaget sørget for fri adgang til bronsealderrøysene på Rødtangen, etter avtale med grunneieren.
Medlemstallet var kanskje ikke så imponerende i denne tiden, men de første 25 årene økte det likevel fra 21 til 39 medlemmer. De neste 25 årene forteller om solid aktivitet. Medlemstallet økte til 312, og det ble lagt ned over 5000 arbeidstimer i kulturminnevern. Laget fikk restaurert den ene dyssegraven på Rødtangen, som er over 5000 år gammel. Blant annet ble steinringene på Holtvetryggen avdekket og ryddet, og Sandstien ble gått opp og merket.
I 1979 startet historielaget innsamling og registrering av gamle fotografier, men aktiviteten hadde en trang fødsel. I 1985 opprettet Hurum kommune Lokalhistorisk Samling (i dag Hurum Lokalhistoriske Arkiv). Fra 1989 har arkivet stått for registreringen i nært samarbeid med historielaget. Fotosamlingen teller i dag ca. 5500 bilder, inkludert de fotografiene historielaget først samlet. I tillegg omfatter arkivet, som kommunens kulturetat har ansvar for, eldre fagforeningsprotokoller, gamle dokumenter, folketellinger og avskrift av blant annet tingbøker og kirkebøker. De fotografiske samlingene administreres av Askerbibliotekene.
Årsskriftet Hudrimar så dagens lys i 1988. Den første utgaven var en samling historiske artikler trykt i et illustrert hefte på vel 70 sider. Utgivelsen markerte også lagets 40-årsjubileum. Siden 1993 har Hudrimar vært utgitt i forbindelse med historielagets årsmøte. Skriftet inneholder informasjon om lagets aktiviteter i året som gikk, samt artikler av historisk interesse.
Den 8. mai 1988 ble det avduket en bautastein ved ”Russerleiren” til minne om de russiske krigsfangene som ble holdt der under annen verdenskrig. 24. september i 1989 ble det avduket en bauta til minne om flyulykken i Hurum 20. november 1949, der 34 mennesker omkom. 27 av dem var jødiske flyktningbarn som skulle på rekreasjonsopphold i Norge. 12 år gamle Isaac Allall var den eneste som overlevde.
I 1993 ble det inngått en avtale med Jens Petter Blichfeldt på Tronstad gård om leie av deler av låven til oppbevaring av innsamlede gjenstander. Dermed ble Hurum Historielags bygdesamling opprettet. De to første årene ble det registrert 233 gjenstander, og året etter fikk man et komplett skomakerverksted. I dag teller samlingene ca. 2000 registrerte gjenstander. Bygdesamlingens leder sitter i historielagets styre.
Det siste tiåret har medlemstallet vært relativt stabilt med fra rundt 250 til vel 500 medlemmer. I denne tiden har historielaget startet opp en del aktiviteter for medlemmer og andre interesserte som viste seg å bli populære. Det kan blant annet nevnes årlige utenlandsturer med historisk innhold, guidet busstur rundt Hurum eller andre steder, høstmøte med foredrag, og åpne dager med omvisning på bygdesamlingen. Bygdesamlingen har også vært flittig besøkt av skoleklasser de siste årene.
I 2004 overtok Hurum Historielag utgivelsen av Årbok for Hurum. Fra 1996 til 2003 ble bøkene utgitt i regi av kommunens kulturkontor, og salget bidro da til finansieringen av tredje bind av Hurums Historie. Solveig Larsen var på frivillig basis redaktør for boken de første fem årene. Det har vært lagt vekt på å finne stoff fra forskjellige steder i bygda, som ikke har vært alminnelig kjent tidligere. Boken har de siste årene vært trykt i et opplag på 800, hvorav det årlig selges ca. 700 eksemplarer. Årboken sammen med medlemskontingenten er i dag lagets viktigste inntektskilder.
Historielaget har lenge hatt en gruppe som arbeider med å transkribere de gamle kirkebøkene for publikasjon på internett. De senere årene er det satt i gang flere nye aktiviteter. En gruppe skanner bilder fra Hurum Lokalhistoriske Arkiv, som legges ut på nettet. På Tronstad er en gammel bygdesag under restaurering. En slektsgranskergruppe er i sving, og det arbeides med planer for å skrive en gårds- og slektshistorie for Hurum. Dette er aktiviteter som pågår takket være ildsjeler som frivillig bidrar med sitt arbeid, og her er det fortsatt plass til flere hoder og hender.