Det var den uken det var så glatt!

Hurum Historielag er en turglad gjeng – Covid eller ikke. I løpet av året 2021 har Trine-Lise og Lien loset oss gjennom hele tre minneverdige og velorganiserte utflukter, alle riktig trivelige og ikke minst skadefri. Først ut var Twist’en og Søsterkirkene, så Hamar, med laks og jordbær om bord på «Mjøsas Hvite Svane»; Skibladner. Alt sammen til fryd og gammen.

Men så steg kravet fram: JULETUR – og det måtte være til Oset (og Oset ble det). Trine-Lise fikset bestillinger, tilleggsbestillinger og avbestillinger, samt bussplasser og julebord. På det høyeste var deltakerantallet oppe i 46, men med 9 avbestillinger (de fleste av helseårsaker – og kun 2 med usikker coronatest), endte gruppen opp i 39 personer – alle fullvaksinerte og de fleste med booster-sprøyte i tillegg.

Det var akkurat på hekta! Riksdekkende kunngjøringer om alarmerende smittesituasjon og strenge tiltak – nådde oss først på hjemvei.

Oset er en fredelig plett; passe stort, noe slitt – men under konstant oppgradering. Smakfullt pyntet, ikke overlesset og svært greie rom. Vi fikk en hjertelig mottakelse av «nissemor», iført julerød kjole og kappe. Informasjon om ivaretatte tiltak og program for besøket ble gitt fra en topp resepsjon.

Kjøreføret var mildt sagt utfordrende etter snøfall. To kohorter, som hadde valgt å kjøre egen personbil, kunne holde bra tempo, mens Ulf, som nettopp var hjemvendt etter 70-årsfeiring i varme syden – og som måtte steppe inn og vikariere for syk sjåfør, trengte litt ekstra tid på å forsere Gol sentrum og kneikene opp til fjellet.

Lunsjbuffeten kunne inntas ved 13-tiden, og dét var snadder for skrubbsultne ferdafolk. Varm- og kald mat i overflod på store fat – med frukt av mange slag, samt kaker og lefser. Den som ikke kunne finne noe å glede seg over der, burde vurdere å justere kravene.

Servicen var upåklagelig. Lange og lynraske Lars Smørgrav med de muntre og slagferdige replikkene, organiserte traktementet på rekordtid. Bord ble raskt ryddet og betjeningen var alltid til stede.

Den som følte måltidet tynge og trengte opplading, kunne unne seg en liten lur etter utpakking før folket samlet seg ved peisen i den rommelige salen innenfor resepsjonen. Det er gjennomgående en tendens til at de regionale deltakerne slår seg sammen i geografirelaterte grupper. Noen er dog alltid flinke til å «mingle» og søke sammen med venner de ikke ser til daglig.

Det ble avsunget: «Hurra-for-deg-som…» – til bursdagsbarnet Kari.

Middagen ble servert ved bordene; deilig aspargessuppe dekorert med balsamico, kylling, grønnsaker og stekte poteter – samt en smakelig sjokolademousse til dessert. I baren var det mulighet for en svingom til fryd for de danseglade. Ellers ble det nok en heller tidlig kveld for de fleste.

Morgenen etter fikk vi nok en overdådig frokost med varmt/kaldt/søtt/salt og igjen; uvanlig godt utvalg i frukt. En busslast med seniorer fra Larvik hadde med seg underholdningstalentet Ragnar, som spilte julesanger på sin harmonika i storsalen. Tekster var noe man kunne før i tiden. Dagens løsning er nå å Google i full fart – og få opp sangene før musikeren rekker å fullføre introduksjonen!

Hotellet har eget fullverdig museum i kjelleren. Salen der er ikke oppvarmet, men for de som kledte seg varmt var utstillingen så avgjort verd et besøk.

I den store garasjehallen var det rigget til julemarked. Rommelig, temperert og med et imponerende tilbud av rosemaling, husflid, utstyr og fristende pynteeffekter. Nystekte sveler og kaffe kunne nytes ved langbord og krakker.

Tallerkenlunsj: ørret med grønnsaker og saus. Kirsebærsôrbet med vaniljekrem – riktig godt.

Gang rundt juletreet er ikke lenger en obligatorisk del av julefeiringen i vår tid. Desto hyggeligere var det å kunne lenke seg inn i rekken og rusle rundt til lyden av gode gamle sanger vi har med oss fra barndommen: «På låven sitter nissen», «Så går vi rundt». «Her kommer dine arme (ikke armer) små». «O’jul med din glede». «Engler daler ned i skjul (ikke vedboden)». Herlig opplevelse med glans over!

Selvsagt ble det tid til hyggeprat i gruppene, før omkledning og middag. Så dukket de fram, den ene mer elegant enn den andre. Stilige dameantrekk og mørke dresser med- og uten slips (og én med røde bukseseler over mørk golfgenser).

Det som måtte ha manglet under julebuffeten, kunne nok strengt tatt unnværes. Rift om lutefisken ble visst en utfordring for kjøkkenet, men det fantes også: pinnekjøtt, ribbe, julepølser og medisterkaker med allslags tilbehør, karamellpudding og andre desserter, samt en diger marsipankake. Jadda! Som alltid var det en livlig stemning ved bordene. Det ble levert: «Hurra-for-den-som-sang» også for bursdagsbarnet Sigmund, samt en liten festtale med takk til hotell, turoperatøren – og oss selv.

I baren ble det spilt Vikingarna-musikk, innimellom avløst av en enkeltmusiker på akkordeon, med andre ord dansemusikk for vår generasjon (stort sett) og det ble én og annen svingom til å begynne med. Etter hvert ble det klart at busslasten fra Larvik inneholdt mer enn Ragnar. Disse utgjorde en dedikert dansegruppe, som smått om senn okkuperte hele dansegulvet. Ragnar, som i utgangspunktet kunne se ut som en skrøpelig gammel fyr, viste seg å være en uslitelig danseløve. Dessverre er effekten av musikk ofte en demper på muligheten for samtale. De færreste musikere tilpasser lydnivået til publikums ønske – og det ble vanskelig å få til en prat. Meeen; prate kan vi alltids gjøre siden? Forøvrig nok et pluss for hotellet: det er ikke lytt mellom rommene, og støy fra vannrør vekker ikke den som har sovehjerte.

Neste morgen; et rikholdig frokosttilbud igjen med mat i lange baner, nok til to ekstra fotballag med reserver! Avreise var annonsert klokken 10. Det var fremdeles et skikkelig utfordrende snøføre og god grunn til å ta tiden til hjelp underveis. Vi stoppet for en utmerket lunsj ved Krøderen Kro, der det var et godt utvalg av næringsmidler. (Asko-leveransen var helt OK). Alt i alt har det vært en jubeltur for oss som så gjerne vil fryde oss sammen. Vi sender en hjertelig takk til Oset og til Trine-Lise og til Ulf for innsatsen.

Dette må vi få til neste år også!