Tur til Finnskogen, 16. juni 2022

Så var vi på tur igjen! Trettifem reiseglade historielagsmedlemmer på en lenge etterlengtet utflukt. Værvarslet var lovende om ikke løfterikt, og morgenen var strålende klar.

Finnskogen kro

En komfortabel buss plukket oss opp etter tur rundt bygda og krysset Oslofjorden under vann før den svingte nordover med kurs for Kongsvinger. En 3 timers behagelig kjøretur brakte oss til Svullrya gjennom byer og tettsteder, langstrakte åkerlandskap og vakre skoger. Noen synes en kjøretur gjennom skoger er gørr kjedelig. Andre blir ikke mette av å beundre vekslende vegetasjon og bergarter med gløtt inn i andre boforhold og levesett enn vår egen hverdag.

Klokken elleve var bord dekket med tykke vaffelplater, syltetøy og rømme med skikkelig fjellsmak, fulgt av deilig kaffe. Etter å ha blitt minnet om timeplanen, ble vi fulgt bort til en innhegning med en gruppe lama/alpakka, nyklipte og søte, men vi fikk lite orientering om dyrenes opprinnelse, levesett og nytteverdi. Derimot ble omviseren interessert i vår lokale alpakkaindustri her på Klokkarstua, Tiko Madsens profesjonelle «Alpakkaspinneriet».

Alpakka

Fra dyrskuet ble vi henvist til røykstua, oppholdsrommet der et unikt oppvarmingssystem sørget for behagelig samvær for familiene, men med den ulempen at lukten av vedfyring alltid ble hengende i kropp og klær. En meget dyktig guide fortalte oss inngående om spesielle levemåter og teknikker, verktøy og landbruk med trefelling, avsviing av skogbunn og såing av rug i asken med rike avlinger året etter. En badstue sørget for renselse hver fredag og garanterte mot utøy og spredning av virus og bakterier. Badstuen ble også brukt som fødestue.

Dessverre var nok guidingen sterkt overbooket, for reisefølget måtte deles i to grupper, noe som ble en belastning på en allerede stresset kjøreplan. Inn i bussen med kurs for fantastiske Åsta Holths museum. Noen omvisning hadde ikke guidene tid til, men vi streifet på egen hånd rundt i den vakre, omfangsrike og velstelte eventyrhagen hvor det fantes urter og vekster du kun hadde hørt om me aldri sett. Inntil da hadde været vært solskinn omgitt av digre bunker med truende skyer, men akkurat i hagevandringen åpnet himmelen seg til et veritabelt skybrudd. Det var uansett på tide å komme seg inn i bussen for rask og forsinket forføyning til den ventende middagen. Maten bør ingen klage på. Det var stekt flesk og silpo, som ligner fleskeduppe med potetbiter i, og motti som er en korngrøt. Kan bringe tanken hen på couscous og quinoa. Greit for noen og mindre greit for andre, men alt i alt riktig smakelig (kanskje litt liten porsjon for storetere?). Desserten var definitivt ikke lokalinspirert: en nydelig karamellpudding med en stor klatt ekte fløtekrem samt kaffe, som ble hastig inntatt før vi entret kjøretøyet på hjemvei. Blandingsværet fulgte oss stort sett hele veien, men mye mer sol enn regn.

Skjønne landskap å skue for de som ikke falt for fristelsen til en middagslur. Hjemreisen gikk flytende med unntak av den vanlige rushtrafikken fra Ryen til forbi nedkjøringen til Nordstrand og Klemmetsrud.

Vi fikk en trygg og behagelig reise med en påpasselig og årvåken sjåfør, men like før ankomsten til Sætre for første avstigning tok vedkommende ordet og uttrykte at han var sterkt misfornøyd med turens forløp. Det gikk i hovedsak på at vi somlet – og dermed sprengte alle tidsplaner. Videre; at på så lange dagsturer passet det ikke med den langdrøye opp-plukkingen rundt Hurum. Han utviste liten forståelse for at vi er en gruppe hvor snittalderen ligger nærmere 80 enn 60, at halvparten hverken har bil eller førerkort og mange har redusert mobilitet. Vi følte oss som en ugrei skoleklasse som fikk refs av læreren. Th. Liens Bussreiser har fått vår tilbakemelding og vi ble enige om kompensasjon for opptrinnet, samt personellmessige endringer på fremtidige turer.

Uansett ønsker vi det beste for hverandre og for en herlig sommer.

Vi sees!