Mandag morgen den 5. desember klatret forventningsfulle juleturister opp i Svidals bekvemmelige ekvipasje med kurs for Oset. Et par personbiler med samme mål var ute i samme ærend.

Dessverre var tre av de påmeldte ofre for vinterens forkjølelse/influensa/corona og måtte melde avbud. Bare å beklage.

Julepyntet hotell og nissepyntet vertinne sto klare til å ønske velkommen da Per Olav iført nisselue svingte inn foran resepsjonen. Ingen fikk forlate bussen før velkomstdrink rekvirert av én passasjer var servert av velkomstkomiteen og fortært.

Værelsene er en blanding av oppgradert og under oppgradering. Rent og ryddig, enkelt og godt nok. To TV-kanaler, men fri Wifi for den som har med egne fasiliteter. Vi skal strengt tatt bare sove der.

Kanefarten ble avlyst. For få interesserte, fikk vi vite. Bassenget var stengt. Badstuen likeså. Forståelig med de strømprisene vi lever med for tiden.

Til lunsj var vi forespeilet risgrøt med mandel, rømmegrøt og spekemat. Dette var vel omtrent det eneste alternativet som ikke var satt fram på buffeten. Diskene var søkklastet av alle varianter kaldmat/spekemat/stekemat/brød/flatbrød/tilbehør/kaker og desserter. Alt presentert av lynkjappe, herlig sprudlende og munnrappe Lars med sine blide og påpasselige assistenter.

Til vår store fryd oppdaget vi ganske fort at Larvik-bussen med de danseglade pensjonistene vi møtte i fjor, også hadde innfunnet seg. Gledelig gjensyn, spesielt med Ragnar, veteranen som ser ut som en skrøpelig hundreåring inntil han slipper ut på dansegulvet, og som akkompagnerer til julesanger på kromatisk munnspill ved baren andre ettermiddagen. Herlig gjeng!

Middag. Deilig kremet aspargessuppe, kalkun med spennende garnityr, og en lekker liten fromasjskive med fruktsaus og pyntebær til dessert. Kaffe og et overdådig kakebord.

Dansen den første kvelden ble kanskje noe nedtonet. Ikke engang Larvik-gruppen fylte hele gulvet da musikeren spilte opp. Overmette og slitne etter en lang dag og mye kos ruslet mange tidlig til sine tildelte kvarter.

Frokostbuffeten manglet heller intet tenkelig tilbud. Egg, sild, røket-gravet-raket rød fisk, bacon, sausages, oster, marmelader, posteier, spekemat, assortert brød, frokostblandinger og drikkevarer.

Omvisning i hotellets museum. Kaldt lokale, men interessant utstilling. Og et tindrende julekortvær med snøkledde trær og fjell og oppbrøytet turvei til glede for fotfolk.

Og så kom risgrøten, rømmegrøten, saftglasset og spekematen – for sikkerhets skyld forsterket med alternativer for de som ikke er helhjerta grøtelskere.

Julemarkedet holdt til nede i den kalde hallen. Adkomst via trapper og korridorer og flere trapper. Praktisk å være tilstrekkelig varmt påkledd. Mye fint i julepynt, glass, rosemaling, skinnfeller, lappeteknikk, snacks, smakelige småtilbehør på glass, honning og spekepølser for å nevne noe. Den alltid tilstedeværende Lars bød på kaffe, spesialgløgg og sveler.

Ragnar hadde med allsanghefter i tillegg til julesangene. Han har en tendens til å legge toneleiet noe høyt for oss som ikke lenger er sopraner og tenorer, men man hangler med etter beste evne og justerer med oktavendring. Juletreet kom fram på dansegulvet for dem som ville gå en runde.

Gangen rundt juletreet ble tatt på største alvor. Tre tette ringer ruslet rundt håndihånd og sang av hjertens lyst. Så-gjør-vi-så-når-til-kjærka-vi-går ble variert med ikke bare par, men tre og fire i bredden hematt-vi-går.

Lodd ble solgt til inntekt for kreftsaken og innbrakte hele seks tusen kroner. Gevinstene var alt fra spekepølser og CD’er til et opphold for en person i halvpensjon, valgfritt tidspunkt, gjeldende for ett år. Julekaker og kaffe kunne hentes i spisesalen.

Små spaserturer i ettermiddagssolen, en liten hvilepause, og så dresser man seg opp til middags. Finkjoler, skjorter, dresser og drakter. Litt glitter og stas. Dansesko.

Julebuffeten er alt man kan drømme om. Som for eksempel lutefisk (perfekt), pinnekjøtt, ribbe, pølse, medisterkaker, rakefisk, alt som tenkes kan av tilbehør, dessertbord, trifle, kransekake, you name it! Øl/akevitt og annet på bestilling.

Og så ble det dans. Musikeren er god på amerikanske smørsanger og sterk på gla’dans, og utvalget er stort sett noe for alle. Godt å få rørt seg litt etter kaloriinntaket. Like godt å nyte freden med litt godt i et glass og beundre danseeliten.

Deilig tidlig frokost før avreise onsdag klokken 09:30 eller der omkring.

Det er ikke mulig å gjøre ære etter fortjeneste på hele det perfekte og innholdsrike utvalget som kjøkkenet på Osen tryller fram. Den som ikke finner noe snadder der, er simpelthen for sær eller for godt vant.

Bursdager: Kari Hauge ble gratulert tirsdag pr. telefon, og Sigmund på onsdag morgen personlig.

Retur via Hadelands Glassverk med muligheten for å benytte seg av de mange gunstige desembertilbudene der.

Vel hjemme i kveldinga.

Så ser vi fram til juleturen 2023!