Juletur til Oset

Mandag morgen den 5. desember klatret forventningsfulle juleturister opp i Svidals bekvemmelige ekvipasje med kurs for Oset. Et par personbiler med samme mål var ute i samme ærend.

Dessverre var tre av de påmeldte ofre for vinterens forkjølelse/influensa/corona og måtte melde avbud. Bare å beklage.

Julepyntet hotell og nissepyntet vertinne sto klare til å ønske velkommen da Per Olav iført nisselue svingte inn foran resepsjonen. Ingen fikk forlate bussen før velkomstdrink rekvirert av én passasjer var servert av velkomstkomiteen og fortært.

Værelsene er en blanding av oppgradert og under oppgradering. Rent og ryddig, enkelt og godt nok. To TV-kanaler, men fri Wifi for den som har med egne fasiliteter. Vi skal strengt tatt bare sove der.

Kanefarten ble avlyst. For få interesserte, fikk vi vite. Bassenget var stengt. Badstuen likeså. Forståelig med de strømprisene vi lever med for tiden.

Til lunsj var vi forespeilet risgrøt med mandel, rømmegrøt og spekemat. Dette var vel omtrent det eneste alternativet som ikke var satt fram på buffeten. Diskene var søkklastet av alle varianter kaldmat/spekemat/stekemat/brød/flatbrød/tilbehør/kaker og desserter. Alt presentert av lynkjappe, herlig sprudlende og munnrappe Lars med sine blide og påpasselige assistenter.

Til vår store fryd oppdaget vi ganske fort at Larvik-bussen med de danseglade pensjonistene vi møtte i fjor, også hadde innfunnet seg. Gledelig gjensyn, spesielt med Ragnar, veteranen som ser ut som en skrøpelig hundreåring inntil han slipper ut på dansegulvet, og som akkompagnerer til julesanger på kromatisk munnspill ved baren andre ettermiddagen. Herlig gjeng!

Middag. Deilig kremet aspargessuppe, kalkun med spennende garnityr, og en lekker liten fromasjskive med fruktsaus og pyntebær til dessert. Kaffe og et overdådig kakebord.

Dansen den første kvelden ble kanskje noe nedtonet. Ikke engang Larvik-gruppen fylte hele gulvet da musikeren spilte opp. Overmette og slitne etter en lang dag og mye kos ruslet mange tidlig til sine tildelte kvarter.

Frokostbuffeten manglet heller intet tenkelig tilbud. Egg, sild, røket-gravet-raket rød fisk, bacon, sausages, oster, marmelader, posteier, spekemat, assortert brød, frokostblandinger og drikkevarer.

Omvisning i hotellets museum. Kaldt lokale, men interessant utstilling. Og et tindrende julekortvær med snøkledde trær og fjell og oppbrøytet turvei til glede for fotfolk.

Et tindrende julekortvær med snøkledde trær, fjell og oppbrøytet turvei til glede for fotfolk.
(Foto: Randi Maakestad)

Og kom risgrøten, rømmegrøten, saftglasset og spekematen – for sikkerhets skyld forsterket med alternativer for de som ikke er helhjerta grøtelskere.

Julemarkedet holdt til nede i den kalde hallen. Adkomst via trapper og korridorer og flere trapper. Praktisk å være tilstrekkelig varmt påkledd. Mye fint i julepynt, glass, rosemaling, skinnfeller, lappeteknikk, snacks, smakelige småtilbehør på glass, honning og spekepølser for å nevne noe. Den alltid tilstedeværende Lars bød på kaffe, spesialgløgg og sveler.

Ragnar hadde med allsanghefter i tillegg til julesangene. Han har en tendens til å legge toneleiet noe høyt for oss som ikke lenger er sopraner og tenorer, men man hangler med etter beste evne og justerer med oktavendring. Juletreet kom fram på dansegulvet for dem som ville gå en runde.

Gangen rundt juletreet ble tatt på største alvor. Tre tette ringer ruslet rundt håndihånd og sang av hjertens lyst. Så-gjør-vi-så-når-til-kjærka-vi-går ble variert med ikke bare par, men tre og fire i bredden hematt-vi-går.

Lodd ble solgt til inntekt for kreftsaken og innbrakte hele seks tusen kroner. Gevinstene var alt fra spekepølser og CD’er til et opphold for en person i halvpensjon, valgfritt tidspunkt, gjeldende for ett år. Julekaker og kaffe kunne hentes i spisesalen.

Små spaserturer i ettermiddagssolen, en liten hvilepause, og så dresser man seg opp til middags. Finkjoler, skjorter, dresser og drakter. Litt glitter og stas. Dansesko.

Julebuffeten er alt man kan drømme om. Som for eksempel lutefisk (perfekt), pinnekjøtt, ribbe, pølse, medisterkaker, rakefisk, alt som tenkes kan av tilbehør, dessertbord, trifle, kransekake, you name it! Øl/akevitt og annet på bestilling.

Og ble det dans. Musikeren er god på amerikanske smørsanger og sterk på gla’dans, og utvalget er stort sett noe for alle. Godt å få rørt seg litt etter kaloriinntaket. Like godt å nyte freden med litt godt i et glass og beundre danseeliten.

Deilig tidlig frokost før avreise onsdag klokken 09:30 eller der omkring.

Det er ikke mulig å gjøre ære etter fortjeneste på hele det perfekte og innholdsrike utvalget som kjøkkenet på Osen tryller fram. Den som ikke finner noe snadder der, er simpelthen for sær eller for godt vant.

Bursdager: Kari Hauge ble gratulert tirsdag pr. telefon, og Sigmund på onsdag morgen personlig.

Retur via Hadelands Glassverk med muligheten for å benytte seg av de mange gunstige desembertilbudene der.

Vel hjemme i kveldinga.

Så ser vi fram til juleturen 2023!

Stavangertur

Blant mange høydepunkter: Flor og Fjære
Mandag 15. august, dro 22 forventningsfulle medlemmer av historielaget på tur til Stavanger. Første stopp var Stathelle, med benstrekk og en kopp kaffe. Noen timer senere, spiste vi lunsj på Tregde feriesenter ved Mandal. Les hele tur-referatet her:

Gamle Stavanger (Foto: Randi Maakestad)

Juletur til Oset

Historielaget kom seg på juletur fra 6.– 8. desember. Denne gangen gikk turen til Oset. På det høyeste var deltakerantallet oppe i 46, men med 9 avbestillinger (helseårsaker, men kun 2 med usikker coronatest) endte gruppen opp i 39 personer, alle fullvaksinerte og de fleste med booster-sprøyte i tillegg. Og spør om vi rakk det akkurat! Den riksdekkende kunngjøringen om alarmerende smittesituasjon og strenge tiltak…. (Les mer her).

Tur til Gaustadtoppen

Tirsdag 20. juni 2017 kjørte Th. Liens turistbusser rundt Hurumlandet og plukker opp forventningsfulle huringer som skulle på tur til Gaustadtoppen. Sjåfør Johnny Strand fra Tofte er en hyggelig, kunnskapsrik og pratsom sjåfør som holdt oss oppdatert om områdene vi kjørte gjennom.

På vei mot Drammen fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer med heisen inne i Gaustadtoppen, så den var stengt(!). Vi fikk tilbud om en tur med Krossobanen, som går opp fjellsiden på motsatt side av Gaustadtoppen. De som ikke hadde lyst til å ta gondolbanen fikk tilbud om å tilbringe en time i Rjukan.

Kjøreruten ble da: Kongsberg – Jondalen – Tinnsjøen – Rjukan. Første strekk på beina var ved Tinnsjøen, der vi stoppet ved minneplassen for senkningen av Hydro 20. februar 1944. Her ble det servert nydelige, nysmørte bagetter (hentet på Eiker Vekst på veien) og kaffe. I Rjukan ble noen sluppet av bussen, mens resten ble kjørt til Krossobanen.

Krossobanen var fin; to gondoler (Blåbæret og Tyttebæret) gikk i skytteltrafikk opp og ned den bratte stigningen med ca. 500 høydemeter. Gondolen ble en opplevelse med fantastisk utsikt over Rjukan og dalen. Oppe ved Gvespeborg (stoppestedet) var det et nybygd anlegg med uteterrasse og restaurant med alkoholbevilgning. Terrassen med fantastisk utsikt lå i le og der var det stille, varmt og sommer. Inne i selvs stoppestedet var det et rom med gjenstander til minne om tungtvannsaksjonen. Det var også mulig å gå opp på taket og nyte utsikten.

På vei gjennom Rjukan plukket bussen opp resten av gjengen og vi fortsatte opp svingene mot Gaustadtoppen. Vi skulle til Gaustadblikk Høyfjellshotell for å spise, og veien gikk forbi nye hyttelandsbyer og leilighetsblokker. Maten på Gaustadblikk var nydelig, og ble inntatt i hyggelig selskap.

Kjøreturen videre gikk til Heddal stavkirke via Tuddal. Vi kjørte forbi Gaustadtoppen og over snaufjellet, et fantastisk fjellandskap å kjøre gjennom, med utsikt over blåne bak blåne. Et spesielt landskap. Nå kjørte vi på sideveier gjennom små bygder og dalstrøk med bondegårder, mens vi nøt turen mot Heddal stavkirke.

Vi kom frem rett før stengetid på kafè Olea hvor vi fikk kaffe og valgfri kake, 4 forskjellige typer med rause kakestykker. Dessverre stengte også Heddal stavkirke da vi kom. Men kirken er et fantastisk syn uansett. En blir litt andektig og ettertenksom, når man ser det arbeidet som er lagt ned uten tekniske hjelpemidler.

Så startet hjemturen: Notodden, Kongsberg, Hurum – en tur på ca. 2 timer. Gjennom Notodden og opp bakkene mot Meheia, så ble det bråstopp. Oppe i bakken lå et veltet vogntog tvers over veien. Tre redningsbiler var allerede på plass, men det ble lang ventetid. Etter én times venting hadde så mange biler foran oss snudd at bussen klarte å rygge inn på en sidevei og snu. Ifølge Johnny ville det ta ytterligere én time innen vogntoget var fjernet.

Vi kjørte ned mot Notodden og inn på en liten sidevei – opp mot Jondalen. Dette ble en ny opplevelse av det fantastiske man kan se utenfor alfarvei. Så kjørte vi gjennom Jondalen på nytt, til Kongsberg – med et stopp i Hokksund for å bytte sjåfør. Hjem kom vi, om noe senere enn planlagt.

Så ble denne turen kanskje ikke slik vi hadde forestilt oss. Kanskje fikk vi ikke se det vi skulle se og kanskje ikke alt gikk som planlagt. Men når sjåføren var flink, slik at turen ble behagelig og været var bra, med opphold hele tiden og maten bare kan beskrives som nydelig samt at bussen var full av hyggelige, blide og positive mennesker, da er det kjempegøy å være på tur!

Referent: Ellen Marie Litangen