Nytt fra arbeidet med gårds- og slektshistorien for Hurum:
Fotografiene fra Riksarkivet er ankommet!

I Riksarkivet i Oslo ligger de fleste av de bevarte middelalderdokumentene som nevner Hurum. Mange disse dokumentene har historielaget bestilt bilder av til illustrasjonsbruk i gårds- og slektshistorien. Som et eksempel har vi her valgt ut det eldste bevarte dokumentet hvor steder i Hurum er nevnt. Dokumentet er et testamente skrevet i Oslo den 8. mai 1307, tilhørende hustru Gjertrud, som var enke etter baron Guttorm Gydasson.

Blant de forskjellige bestemmelsene i testamentet kan vi, omtrent midt i dokumentet, lese følgende linjer:

Jtem Þorde sueini minum alnauoð mina ok þat med er ek a j Diupa laghe. Jtem Auðuni brytia minum þat sem ek a j Skierlaghe.

Det betyr:

Og til Tord, sveinen min, makrellnøtene mine og det som jeg eier i Djuplaget. Og til Audun, gårdsbestyreren min, det som jeg eier i Skjærlaget.

Sandspollen med Djuplaget og Skjærlaget.

Djuplaget og Skjærlaget er navn som fortsatt eksisterer i dag. De befinner seg i Sandspollen, som var en av Oslofjordens beste fiskeplasser for makrell like opp til moderne tid. Et «lag» var et sted hvor man satte ut makrellgarn, og disse fiskeplassene var svært verdifulle.

Hustru Gjertruds testamente fra 1307. NRA AM fasc. 58 nr. 7 (Foto: Riksarkivet)

Dette testamentet er forøvrig den eldste kjente kilden som nevner makrellfiske i Norge. Her brukes det gamle norrøne navnet på denne fisken: ǫlunn. Det yngre navnet makrell kommer fra det hollandske makreel og det engelske mackerel, som igjen kommer av det franske maquerau og det latinske macarellus. Ordet betyr «kobler» eller «hallik», og fisken ble kalt dette fordi man mente at den fulgte den såkalte «jomfrusilda» (sild uten rogn eller melke), og førte de unge hunnfiskene sammen med hannfiskene.

Håvard Kilhavn