Åpen Hurum kirke

Hurum middelalderkirke (Foto: Neupert)

En onsdag i måneden – fram til september – holdes det åpen kirke i Hurum kirke på Klokkarstua. Den første åpne dagen er onsdag 12. mai.

Organist Tatiana Kapustina vil være til stede og spille disse kveldene. Publikum er velkommen til å komme og oppleve kirkerommet, og tenne lys om de ønsker.

En ny informasjonsfolder med kirkens historie, er skrevet av Frank Tangen. Folderen er illustrert av Ragnar Blichfeldt Haug, som har gitt sin kunstneriske tolkning av middelalderkirken. Folderen vil bli delt ut i kirken under de åpne onsdagene.

Første mulighet for å benytte seg av «Åpen kirke» i Hurum Middelalderkirke er onsdag 12. mai mellom klokken 18:00 og 20:00 – deretter blir det andre onsdag i måneden fram til september.

Datoene for åpen kirke er 12. mai, 9. juni, 14. juli, 11. august og 8. september.

Retterstedet «Farvelbakken»

Lørdag 19. desember kl. 11.00 arrangerer Hurum historielag og kirken i Hurum en minnegudstjeneste på Hurums gamle rettersted: «Farvelbakken». Stedet ligger rett ved den nye Kiwi-butikken på Klokkarstua. Foranledningen er at stedet, en knaus, skal sprenges vekk og fjernes i forbindelse med utvidelse av det nye næringsområde. Historielaget ønsker å minnes og vise respekt ovenfor de mange som har lidd og dødd her gjennom århundrene, og det vil bli nedlagt en krans. Sogneprest Janneke Riskild medvirker. Vi avventer svar fra invitasjon til ordfører eller annen representant fra kommunen. 

Sokneprest Janneke Riskild

Middelaldersk bryllupsbrev

I det Arnamagnæanske Institut i København oppbevares det seks middelalderbrev fra Hurum. Det eldste er fra 1317 og det yngste er datert 1482. Disse dokumentene kom sannsynligvis til Danmark allerede på 1700-tallet. Noen av dem ble kanskje sendt dit av sogneprest Andreas Mørch på begynnelsen av 1800-tallet.

Historielaget har nå bestilt og mottatt bilder av alle disse middelalderbrevene til bruk i gårds- og slektshistorien. Det synes vi er en stor begivenhet! Som en smakebit legger vi her ut et brev som ble skrevet den 9. oktober 1407 på Inglingstad. Denne dagen var to vaskeekte riddere, Agmund og Sigurd Bolt, gjester på gården i anledning bryllupet mellom Gudbrand Nikolasson og Gunhild Øysteinsdatter.

1) Brev om bryllup på Inglingstad datert 9. oktober 1407 (AM 83.19). Foto: Susanne Reitz/Arnamagnaænske Institut.

I middelalderen var ekteskapsinngåelse et privat kontraktsforhold, som sjelden ble fulgt av vielse i kirken. I denne kontrakten kan vi blant annet lese at Gunhild skulle få arve den beste senga på gården dersom Gudbrand døde før henne! Årsaken til at ridderen Agmund Bolt og broren hans Sigurd var med i bryllupet skyldtes nok at Gudbrand Nikolasson var Amunds venn. Han opptrer nemlig flere ganger som medbesegler av Agmunds brev. Agmund kom i besittelse av gården Tronstad en gang på 1390-tallet, og hadde på begynnelsen av 1400-tallet et stort jordegods i Hurum.

«Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sea æder høyræ sændæ Ammunder ok Siugurder Bærdorssynir riddaræ q. g. ok sinæ kunniktgerande at aa sunnodagen nestæ firir væterneter aa xix are rikis okkars vyrduligs herræ Eiriks med gudz nadh Noregs konungs varom mit Jnglinghstodum j Hofs sokn a Hudrimum j brydlaupe Gudbrandzs Nicolissonar ok Gunildo Øysteinsdottor ok høyrdum aa at þau giordo kaupmalæ sin j millum. sua at helfningsfelagh skal væra þæiræ millum badæ j lauso ok fostu. lifuir ok Gunildæ Gudbrandzs lifue længer þa skal hon eigæ af vskifto oll sin jgangsklæde ok einæ sængh þa betzsto till er, ok þær med skall hon eigæ en af vskifto sex auræ booll j Eikæbergi j Sondinæ sokn mædan hon lifuir en sidan falle hon after till helfnings þæiræ erfuingium. jtem lifuir Gudbrander efter Gunildo þaa skall han eigæ af vskifto efter hona allæ fyrnæmfdæ giof bæde jord ok klæde efter þy skilorde som fyr segir. ok till sannynde settom mit okkor jncigle firir þettæ bref er giort var aa degi ok are sæm fyr segir».

Til alle de menn som ser eller hører dette brev sender ridderne Agmund og Sigurd Berdorssønner Guds og sin hilsen, kunngjørende at på søndagen nest før vinternettene i det 19. regjeringsåret til vår vyrdelige herre Eirik, med Guds nåde Norges konge, var vi på Inglingstad i Hovs sogn på Hurum i bryllupet til Gudbrand Nikolasson og Gunhild Øysteinsdatter, og vi hørte på at de gjorte avtale seg i mellom på den måten, at det skal være sameie dem i mellom, både i løst og fast. Og lever Gunhild lenger enn Gudbrand, da skal hun eie uskifta alle sine gangklær og ei seng, den beste som er til. Og dessuten skal hun eie uskifta seks øresbol i Eikeberg i Sande sogn mens hun lever, som siden etter henne faller til sameie til arvingene deres. Likeledes, lever Gudbrand etter Gunhild, da skal han eie uskifta etter henne alle de førnevnte gaver, både jord og klær, etter den avtale som før er nevnt. Og til sant vitnemål satte vi våre segl på dette brev, som ble gjort på den dag og i det år som før er nevnt.

Gården Inglingstad. Tekst og foto: Håvard Kilhavn

 

 

 

 

 

Fotografiene er ankommet!

Nytt fra arbeidet med gårds- og slektshistorien for Hurum:
Fotografiene fra Riksarkivet er ankommet!

I Riksarkivet i Oslo ligger de fleste av de bevarte middelalderdokumentene som nevner Hurum. Mange disse dokumentene har historielaget bestilt bilder av til illustrasjonsbruk i gårds- og slektshistorien. Som et eksempel har vi her valgt ut det eldste bevarte dokumentet hvor steder i Hurum er nevnt. Dokumentet er et testamente skrevet i Oslo den 8. mai 1307, tilhørende hustru Gjertrud, som var enke etter baron Guttorm Gydasson.

Blant de forskjellige bestemmelsene i testamentet kan vi, omtrent midt i dokumentet, lese følgende linjer:

Jtem Þorde sueini minum alnauoð mina ok þat med er ek a j Diupa laghe. Jtem Auðuni brytia minum þat sem ek a j Skierlaghe.

Det betyr:

Og til Tord, sveinen min, makrellnøtene mine og det som jeg eier i Djuplaget. Og til Audun, gårdsbestyreren min, det som jeg eier i Skjærlaget.

Sandspollen med Djuplaget og Skjærlaget.

Sandspollen med Djuplaget og Skjærlaget.

Djuplaget og Skjærlaget er navn som fortsatt eksisterer i dag. De befinner seg i Sandspollen, som var en av Oslofjordens beste fiskeplasser for makrell like opp til moderne tid. Et «lag» var et sted hvor man satte ut makrellgarn, og disse fiskeplassene var svært verdifulle.

Hustru Gjertruds testamente fra 1307. NRA AM fasc. 58 nr. 7 (Foto: Riksarkivet)

Dette testamentet er forøvrig den eldste kjente kilden som nevner makrellfiske i Norge. Her brukes det gamle norrøne navnet på denne fisken: ǫlunn. Det yngre navnet makrell kommer fra det hollandske makreel og det engelske mackerel, som igjen kommer av det franske maquerau og det latinske macarellus. Ordet betyr «kobler» eller «hallik», og fisken ble kalt dette fordi man mente at den fulgte den såkalte «jomfrusilda» (sild uten rogn eller melke), og førte de unge hunnfiskene sammen med hannfiskene.

Håvard Kilhavn